Regjeringen varsler nå et lovforslag som kan snu hverdagen til norske barn og foreldre: En lovfestet aldersgrense på 16 år for bruk av sosiale medier. Forslaget legges frem for Stortinget innen utgangen av året – og kan tre i kraft allerede neste år. – Dette har jeg tenkt på siden dag én som statsminister, sier Jonas Gahr Støre til NTB.

Forslaget er utarbeidet i samarbeid med barne- og familieminister Lene Vågslid og digitaliseringsminister Karianne Tung. Sammen lanserte de initiativet under et hjemmebesøk hos en barnefamilie – et bevisst grep for å løfte frem konsekvensene for norske husholdninger.

Må vente til 10. klasse Aldersgrensen skal gjelde fra 1. januar det året man fyller 16. Det innebærer at ungdom i praksis må vente til 10. klasse før de får tilgang til plattformer som Instagram, TikTok og Snapchat. Barneombud Mina Gerhardsen støtter forslaget. – Aldersgrense løser ikke alt, men det er en viktig start, sier hun. Bakgrunnen er bekymring for barns eksponering for avhengighetsskapende algoritmer, målrettet reklame og risiko for grooming og rekruttering til kriminalitet. Regjeringen mener det er urimelig å forvente at barn skal stå imot teknologi utviklet av verdens fremste eksperter.

Vår tids røykelov Forslaget får støtte fra foreldrehold – og sterke ord fra regjeringen selv. – Dette blir vår tids røykelov, sier Vågslid. Hun peker på at omfattende skjermbruk, «endless scrolling» og mindre fysisk aktivitet utgjør et voksende folkehelseproblem. Opprinnelig foreslo regjeringen en 15-årsgrense basert på fødselsdato. Nå justeres dette til det året man fyller 16, for å unngå forskjellsbehandling innen samme årskull.

Foreldrepress og politisk trykk I høringsrunden i fjor kom det over 8000 innspill – med et tydelig budskap, ifølge Støre: – Foreldre forventer at vi politikere tar grep. Samtidig er ikke alle like begeistret. Mange unge opplever forslaget som en innstramming i deres sosiale liv, og reaksjonene spriker.

Teknologi og EU gjør det komplisert Et sentralt spørsmål gjenstår: Hvordan skal forbudet håndheves? Ansvaret legges på teknologiselskapene, som må sikre effektiv aldersverifisering. EU har allerede utviklet en egen app for dette formålet, ifølge Ursula von der Leyen. Men implementeringen er tett knyttet til EUs regelverk, særlig Digital Services Act og Digital Markets Act. Disse må innlemmes i EØS-avtalen før Norge fullt ut kan håndheve systemet. Det betyr samtidig en mulig suverenitetsavståelse – et politisk sensitivt punkt. – Vi må finne en løsning som speiler EU, men fungerer i Norge, sier Tung.

Norge følger internasjonal trend Flere land beveger seg i samme retning: ●Australia har allerede innført 16-årsgrense ●Frankrike vurderer krav om foreldresamtykke under 15 år ●Østerrike planlegger 14-årsgrense ●Hellas har foreslått forbud under 15 år Ingen europeiske land har så langt innført en like streng modell som den Norge nå foreslår. Om Stortinget gir grønt lys, kan Norge bli første land i Europa med et slikt totalforbud for barn under 16 år – og dermed sette en ny standard i reguleringen av barn og sosiale medier.