Skjebnen til Kvist-geitene: En varslet utryddelse eller nødvendig dyrevelferd?

40 dyr er avlivet, 23 er berget inn i fjøs. Mens myndighetene mener de har reddet genene til den unike geitestammen i Høyanger, beskriver lokale øyenvitner en brutal «slagmark». Hvem snakker sant om det som skjer på Kvist?

Spørsmålet om fremtiden til den siste genetisk rene flokken av gammel vestlandsk melkegeit har splittet lokalsamfunn, fagmiljøer og politikere. Det som skulle være en redningsaksjon for å berge en unik kulturskatt, har i løpet av våren 2026 utviklet seg til en betent strid om dyrevelferd, makt og sannhet.

Status i saken er nå klar: Av den opprinnelige flokken på rundt 63 dyr, er 40 bekreftet avlivet. 23 dyr er tatt hånd om og plassert i fjøs for å danne grunnlaget for en fremtidig bevaringsbesetning.

Myndighetene: – Aksjonen er en suksess

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) fastholder i et svar til Stortinget at regjeringen har fulgt opp vedtaket fra april 2025. Han peker på at målet var å sikre genressursene for videre husdyrhold, noe han mener er oppnådd gjennom de 23 dyrene som nå er berget.

Mattilsynet støtter denne fremstillingen. Seniorrådgiver Guro Frydenlund opplyser til Riksnytt.no at situasjonen i fjellet var preget av manglende tilsyn og syke dyr.

– Det er dokumentert flere dyr med skader og sykdommer som ikke hadde overlevd dersom de ikke hadde blitt tatt hånd om. At dyreeier selv har vært tydelig på at han ønsker å avvikle dyreholdet, har vært en avgjørende faktor for prosessen, sier Frydenlund.

Mattilsynet understreker at de kun har veiledet en prosjektgruppe bestående av eier, Norsk genressurssenter (NIBIO) og en lokal småbruker.

Varslerne: – En grotesk slagmark

Denne versjonen av historien blir møtt med vantro av lokale krefter som har fulgt flokken tett. Geitebonde Vidar Sandal, som selv har over 30 års erfaring med rasen, beskriver en helt annen virkelighet.

"Den siste reinrasa stammen blir i disse dager, midt i yngletiden, nedskutt som på en slagmark. Vi ser friske dyr bli drept, og kje som blir gående alene i ukesvis uten mor etter at geitene er skutt. Det er lovbrudd på rad og rekke i Mattilsynets regi," hevder Sandal.

Sandal peker spesielt på det han mener er en total mangel på kunnskap om geitas instinkter. Han hevder at metodene som brukes – blant annet å skille kje fra mødre nattestid ved bruk av sterke lommelykter – påfører dyrene enorme lidelser i form av jurspreng og jurbetennelse.

Striden om genene

Et av de mest betente punktene er hva som faktisk utgjør «bevaring». For Mattilsynet og departementet er genene berget så lenge 23 dyr lever videre i et fjøs. For Sandal og andre kritikere er selve "Kvist-geita" utryddet i det øyeblikket flokken fjernes fra sitt naturlige habitat.

– Disse geitene har utviklet en unik overlevelsesevne og lokalkunnskap gjennom 80 år i fjellet. Denne kunnskapen læres fra mor til kje og kan ikke gjenskapes i et fjøs med kraftfôr. Ved å skyte flokken i fjellet, har man i praksis utslettet rasen slik vi kjenner den, mener Sandal.

Et demokratisk problem?

Saken har også reist spørsmål om maktforholdet mellom Stortinget og forvaltningen. Da Stortinget i fjor ba om en løsning som «sikret dyrevelferden til Kvist-geitene», var det mange som tolket dette som en marsjordre om å bevare flokken i fjellet gjennom en forvaltningsplan.

Mattilsynet hevder på sin side at de aldri har sett en slik plan fra lokale aktører, og at de har forholdt seg til den offisielle prosjektgruppen og dyreeiers ønske om avvikling.

Mens de siste skuddene nå faller på Kvist, sitter lokalsamfunnet igjen med en følelse av avmakt overfor et byråkrati de mener har prioritert enkle løsninger fremfor unik kulturhistorie.

Saken er oppdatert med svar fra Mattilsynet og Landbruksdepartementet per 28. april 2026.