Faktasjekk 2026: Slik endte Arbeiderpartiets viktigste valgløfter i budsjettkaos

OSLO: Etter at Senterpartiet forlot regjeringskontorene, har Arbeiderpartiet lagt frem et statsbudsjett for 2026 preget av kutt i distriktssatsinger og sosiale ordninger. Riksnytt.no har gransket tallene bak det politiske kaoset.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet snekret sammen Hurdalsplattformen i 2021, manglet det ikke på ambisjoner. Men med samlede utgifter på 2 165 milliarder kroner i det ferske budsjettforslaget for 2026, er det klart at flere av de "urørlige" løftene er ofret. Finansminister Jens Stoltenberg hevder regjeringen må prioritere hardt, men opposisjonen kaller det nå et historisk svik mot velgerne.

1. Reverserer gratis ferge

Et av de mest profilerte distriktsløftene – gratis ferge til øysamfunn og små samband – blir nå skrotet. Ordningen som ble innført i 2023, foreslås avviklet og erstattet med halverte takster fra 2021-nivå. Ifølge Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon mister fylkeskommunene kompensasjonen, noe som betyr at passasjerer på samband som Aukra i Møre og Romsdal igjen må finne frem lommeboken.

Statsminister Jonas Gahr Støre har overfor NRK innrømmet at løftet om gratis ferge var noe han «ikke skulle ha gitt». Kritikken er nådeløs fra tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som fra utsiden peker på at både Støre og Jan Christian Vestre personlig garanterte for ordningen.

2. «Taktisk spill» med de minste

Innen familiepolitikken vekker budsjettet sterke reaksjoner. Regjeringen har i forslaget åpnet for at kommunene igjen kan regne barnetrygd som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. Ifølge høringsinnspill fra Redd Barna og LO vil dette kunne ramme rundt 80 000 barn i lavinntektsfamilier.

Dette kommer på toppen av at det lenge lovende målet om løpende barnehageopptak for å fjerne «barnehagefellen» fortsatt står uten nasjonal finansiering. Selv om barnehageprisene er redusert for dem som har plass, står mange foreldre fortsatt i ubetalt permisjon i vente på ledige plasser.

3. Sykehuskøer og brutte helseløfter

Helsesektoren preges også av brutte ambisjoner. Løftet om et krafttak for å redusere ventetidene har endt med at sykehuskøene i 2026 har vokst under Støre-regjeringen. Samtidig viser regnskapene at helseforetakene konsekvent har brutt «den gylne regel» om at psykisk helse og rus skal prioriteres over fysisk helse.

Innen tannhelse er heller ikke målet om fullt ut gratis behandling for 19–21-åringer nådd; pasientene må fortsatt dekke betydelige deler av regningen selv. Den lovede styrkingen av fødselsomsorgen har også møtt hverdagen, med gjentatte sommerstengninger og en vedvarende jordmorkrise.

4. Kutt i klima og energi

Til tross for store ord om grønn omstilling, inneholder 2026-budsjettet et foreslått kutt i Enova-støtten på 1,9 milliarder kroner. Kuttet i programkategorien for energi og vannressurser har utløst kraftige protester fra både energibransjen og miljøbevegelsen, som mener regjeringen nå bremser det grønne skiftet.

5. Uføre: Økte satser mot manglende garantier

For mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd er bildet delt. Regjeringen har levert på reversering av tidligere kutt i barnetillegg og karensår, samt en økning i minstesatsene i 2024. Likevel glimrer den lovede «jobbgarantien» for uføre fortsatt med sitt fravær. Satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) har ikke holdt tritt med behovet.

FAKTA: De tre største løftebruddene i 2026-budsjettet