Forholdet mellom Europa og USA er under økende press etter nye utspill fra Donald Trump. Nå advarer både diplomater og forskere om at uroen kan få konsekvenser langt utover det politiske ordskiftet – og i verste fall åpne et farlig handlingsrom for Vladimir Putin.
Bakgrunnen er opplysninger om at amerikanske myndigheter vurderer tiltak mot europeiske land som ikke støttet USAs krig mot Iran. Blant forslagene som er omtalt internasjonalt, er drastiske grep som å presse et Nato-land ut av alliansen og endre USAs holdning til territorielle konflikter i Europa.
Reaksjonene har vært kraftige i flere europeiske hovedsteder.
Tidligere Nato-ambassadør Kai Eide omtaler signalene fra Washington som provoserende – og mener tiden for stilltiende diplomati er over.
– Europa kan ikke møte dette med stillhet. Det må komme et tydelig og samlet svar, sier han.
Eide understreker at Nato som organisasjon ikke åpner for at enkeltland kan kastes ut etter politiske uenigheter. Alle beslutninger krever enstemmighet, noe som i praksis gjør slike forslag urealistiske – men likevel politisk sprengkraftige.
Samtidig peker han på det åpenbare: USAs tyngde i alliansen gjør at selv uformelle signaler får betydning.
– Bare det at slike ideer løftes, skaper usikkerhet. Det rokker ved tilliten som hele samarbeidet bygger på, sier Eide.
Frykter russisk test av Nato
Forsker Karsten Friis ved Nupi deler bekymringen, men trekker konsekvensene enda lenger.
Han mener gjentatte konflikter mellom USA og Europa svekker avskrekkingsevnen – selve kjernen i Nato.
– Jo tydeligere splittelsen blir, desto større er risikoen for at Russland tester grensene, sier Friis.
Ifølge ham handler det ikke nødvendigvis om full krig, men om mindre, kalkulerte provokasjoner – nettopp for å se om alliansen svarer samlet.
– Dersom et slikt press ikke møtes med en klar felles reaksjon, vil det undergrave hele Nato, sier han.
Friis peker på at usikkerhet i seg selv kan ha en avskrekkende effekt – så lenge den ikke tipper over i åpen tvil om amerikansk støtte.
– Det farligste scenarioet er hvis Moskva oppfatter at USA ikke vil reagere. Da kan handlingsrommet bli langt større.
Europa i strategisk spagat
Situasjonen setter europeiske ledere i et krevende dilemma.
På den ene siden er det behov for å markere mot det mange oppfatter som uakseptable utspill fra Washington. På den andre siden er det avgjørende å bevare det transatlantiske samarbeidet.
Balansen er skjør.
For hard konfrontasjon kan forsterke splittelsen. For svak respons kan signalisere ettergivenhet.
Eide mener likevel at passivitet er det mest risikable.
– Hver gang slike utspill får stå uimotsagt, flyttes grensene litt til. Det må settes en stopper, sier han.
Friis er mer forsiktig i tilnærmingen, og etterlyser en mer strategisk kommunikasjon fra europeisk side – der uenighet håndteres uten å eskalere konflikten med USA.
Begge er enige om én ting:
Det som nå utspiller seg, blir nøye fulgt i Moskva.