Bukspyttkjertelkreft er en av de mest aggressive og dødelige kreftformene vi kjenner til. Hvert år får nesten 1000 nordmenn denne brutale diagnosen, og overlevelsesraten etter fem år ligger på knappe 13 prosent. Sykdommen er beryktet for å spre seg i det stille og oppdages ofte for sent. Nå har forskere presentert resultater fra en ny studie i USA som kan snu opp ned på hvordan vi behandler sykdommen.
Lærer kroppen å angripe kreften
Forskere fra bioteknologiselskapene Genentech og BioNTech har testet en helt ny mRNA-vaksine på pasienter med bukspyttkjertelkreft. Vaksinen fungerer som en skreddersydd immunterapi. Den omprogrammerer pasientens egne T-celler, slik at immunforsvaret selv lærer å gjenkjenne og angripe kreftcellene.
Resultatene fra studien er svært oppløftende. 16 pasienter deltok i fase 1-studien. Halvparten av disse viste en positiv immunrespons på vaksinen. Nå, seks år etter at de fikk behandlingen, er samtlige av de åtte pasientene som responderte på vaksinen fortsatt i live. I gruppen på åtte som ikke responderte, har kun to overlevd.
Molekylærbiolog Sigrid Bratlie følger utviklingen tett og beskriver gjennombruddet som massivt for en gruppe pasienter som virkelig trenger gode nyheter. Hun påpeker at tradisjonell immunterapi sjelden har fungert på bukspyttkjertelkreft tidligere.
Gjennombruddet viser kraften i å kombinere persontilpasset medisin med avansert bioteknologi. Legen William Freed-Pastor fra Dana-Farber Cancer Institute fremhever at hovedfunnet er at de som reagerer positivt på mRNA-vaksinen, lever betydelig lenger enn de som ikke gjør det. Selv om studien er liten, gir den et tydelig signal om at teknologien fungerer.
Et liv uten cellegift
Dagens kreftbehandling hviler tungt på kjemoterapi, også kjent som cellegift. Denne behandlingen er effektiv, men den er ikke målrettet. Den angriper både friske celler og kreftceller, noe som ofte gir pasientene store og smertefulle bivirkninger.
Det store håpet for fremtiden er at persontilpassede vaksiner og målrettet immunterapi vil gjøre cellegift overflødig. Hvis forskerne klarer å trene immunforsvaret til å gjøre hele jobben, kan fremtidens kreftpasienter få en langt mer skånsom og effektiv behandling. Veien frem krever større studier for å bekrefte effekten, men det første, store hinderet er nå passert.