Regjeringen vedtok torsdag at den nye ordningen trer i kraft til sommeren. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er tydelig på hva han vil oppnå.
– Vi ønsker en helse- og omsorgstjeneste som forhindrer pasientskader det er mulig å forebygge, og som tidlig fanger opp nye risikofaktorer, sier Vestre.
Den nye meldeordningen bygger på det ansvaret virksomhetene allerede har for å følge opp uønskede hendelser, og skal integreres i det løpende arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. En sentral tanke er at læring skal skje både internt i den enkelte virksomheten og på tvers av hele tjenesten.
– Jeg mener at innretningen på den nye meldeordningen vil bidra til at helse- og omsorgstjenesten lærer av alvorlige hendelser, på tvers mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, sier Vestre.
I tillegg til den nye meldeordningen arbeider myndighetene med å etablere en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser og andre hendelser det er mulig å lære av.
Trygghet for helsepersonell
Et viktig poeng for Vestre er at helsepersonell skal føle seg trygge på å melde fra om hendelser – også alvorlige.
– Det skal oppleves trygt for helsepersonell å melde fra. Jeg er opptatt av å tydeliggjøre at det først og fremst er virksomhetene som har ansvar for å følge opp og forebygge uønskede hendelser utfra et systemperspektiv, og ikke med utgangspunkt i om det enkelte helsepersonell har gjort feil, sier han.
Han understreker at lederansvaret for å skape en åpen meldekultur er avgjørende.
Forberedelsene er allerede godt i gang. Helsetilsynet har informert kommuner, fylkeskommuner, sykehus og regionale helseforetak om den nye ordningen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder for hvordan rapportene skal utformes – denne skal være klar 1. juni, én måned før ordningen trer i kraft, dette melder regjeringen selv på sine nettsider.