Det høres brutalt ut. Men parallellen er vanskelig å ignorere.

Nylig kom det en dansk forskningsrapport om mikroplastutslipp fra vingene på vindkraftverk. Selv forskerne bak studien ble overrasket over omfanget. Fra før har anslag ligget på rundt 62 kilo mikroplast per vinge – hvert eneste år – rett ut i naturen. Den nye rapporten går enda dypere, den viser hvordan helt vanlig regn sliter ned vingene og akselererer utslippene. Det er altså ikke ekstremvær som er problemet. Det er været. Og det advares om større skader på steder der det normalt regner oftere enn i Danmark der tallene er funnet. Forskerne advarer Norge, særlig langs Vestlandet, Mørekysten og oppover.

Reaksjonen fra Fornybar Norge? Avvisning. Det er i seg selv interessant. For dette er en organisasjon som vanligvis er rask på labben når det gjelder å slå ned på «fornektelse av forskning» – særlig klimaforskning. Da er tonen hard, moralsk og lite nyansert. Da er du klimafornekter om stiller spørsmål ved om forskningen stemmer.

Men når forskning utfordrer egen næring, skjer det noe. Da blir det plutselig rom for tvil, bortforklaringer og selektiv lesning. Er ikke Fornybar Norge "Natur og miljø fornektere", jfr deres egne resonnement?

Rikssynser’n sitter igjen med et enkelt spørsmål: Hvordan velger Fornybar Norge ut hvilken forskning som gjelder og ikke gjelder? For det er nettopp det dette handler om – seleksjon. Å plukke ut studiene som støtter deres egne narrativ om at vindkraft er et nødvendig onde. At natur må bygges ned for å redde klimaet. At dette er Norges store bidrag til temperaturen om 50 -100år. De påstår at det må knuses egg om du skal lage omelett. Men hva hjelper det å knuse egg for å lage omelett – hvis du samtidig dreper høna? Mikroplastutslipp ikke et lokalt problem. Det stopper ikke ved turbinfoten. Det går inn i jordsmonn, grunnvannet, dyr , fisk og til slutt oss på toppen av næringskjeden. Hele næringskjeden påvirkes. Over tid er dette ikke bare forsøpling. Det er potensielt systemisk skadeverk. Fordi vi har forskningsmiljøer som dokumenterer skadeverket fra vindkraftverket.

Likevel fortsetter presset for utbygging. Fornybar Norge har til og med anbefalt at kommuner som sier nei til vindkraft, bør stilles bakerst i køen når de søker økonomisk statlig støtte til helt nødvendige prosjekter. Det er ikke tilfeldig at kommuner med anstrengt økonomi i Fornybar Norges øyne sett på som lavthengende frukter. Oversatt: Si ja til vindturbiner, så kommer pengene. Si nei – og dere får klare dere selv. Det er en bemerkelsesverdig kobling mellom energipolitikk og økonomisk press. Lokalt selges dette ofte inn som en gullpakke: millioner inn i kassa og arbeidsplasser til bygda. Men fasiten er mindre glansfull. Få permanente jobber. Begrensede inntekter. Ødelagt natur. Dyrere energimiks. Og til slutt: oppryddingen når vindkraft selskapet stikker. For når anleggene en dag er ulønnsomme, er det ikke nødvendigvis selskapene som rydder opp, destruerer eller tilbakestiller naturødeleggelsene. Mange av dem er designet nettopp for å kunne forsvinne når kontantstrømmen snur. Registrert i skatteparadis som Cayman Islands, Luxemburg og Marshalløyene – ikke bare for å optimalisere skatt, men for å minimere ansvar. For det skal vel lite hjernevirksomhet til for å skjønne at når skadeverket på mennesker/ sykdommer på barn og forplantningsevnene er borte vil erstatningskrav komme. Den uungåelige stormen har ikke ett eneste vindbaron tenkt å stå i. Regningen? Den kan fort havne hos kommunen somhargittgrønt lys til skadeveret , nå er de herved informert om skadeverket som kommer. Og naturen må betale med store inngrep også den naturen som har stått urørt i millioner av år. Det er her sammenligningen med tobakksindustrien begynner å svi. Ikke fordi produktene er identiske, men fordi mekanismene ligner: Fremhev fordeler. Bruk selektiv forskning. Betal for forskning som støtter det du skal tjene penger på. Nedton ulemper. Så tvil om uønsket forskning. Fortsett som før.

Rikssynser’n er ikke overrasket. Men undrende. Kanskje det er på tide med et navneskifte. Fornybar Norge? Eller mer presist: Fordyrbar Norge.