Strømprisene skjøt fart i vinter. Nå slår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fast at husholdninger i hele landet ville kommet bedre ut med fastprisordningen – stikk i strid med forventningene da ordningen ble innført.
Fra januar til mars lå kraftprisene i samtlige norske prisområder over både fjoråret og nivået de siste 15 årene. Det bekrefter NVEs ferske kvartalsrapport.
– Prisnivået i hele Norge var høyt, sier seksjonssjef Magnus Buvik.

Snur hele forutsetningen
Da den såkalte Norgespris-avtalen ble lansert høsten 2025, var beskjeden tydelig: Ordningen ville først og fremst lønne seg i Sør-Norge, mens husholdninger i nord trolig ville tape på fastpris.
Fasiten etter første kvartal viser det motsatte. NVE konkluderer med at en typisk husholdning – med et årlig forbruk på 20.000 kWh – ville spart penger på Norgespris i samtlige prisområder, sammenlignet med spotpris med strømstøtte.
Ordningen gir en fastpris på 50 øre per kilowattime inkludert moms.

Flere tusenlapper i forskjell
Regnestykkene viser tydelige utslag:
●Sørøst-Norge (NO1): 11.106 kr (spot) vs. 7.529 kr (Norgespris)
●Sørvest-Norge (NO2): 11.036 kr vs. 7.529 kr
●Midt-Norge (NO3): 10.675 kr vs. 7.549 kr
●Nord-Norge (NO4): 6.193 kr vs. 5.496 kr
●Vest-Norge (NO5): 11.127 kr vs. 7.540 kr

Besparelsen var størst i sør, men også i nord ville husholdningene gått i pluss – med rundt 700 kroner spart i løpet av kvartalet.

Tørr vinter presset prisene
En viktig forklaring ligger i været. Ifølge NVE var nedbøren lavere enn normalt i hele landet, samtidig som snømengdene i fjellet var rekordlave ved utgangen av mars.
Lavt snømagasin betyr svakere tilsig til vannkraftsystemet – og dermed høyere priser.
Samtidig var magasinfyllingen i Sør-Norge under normalen, mens nord lå godt over medianen. Midt-Norge befant seg nær normalen.

Begrenset Midtøsten-effekt – foreløpig
Krigen i Midtøsten har så langt hatt begrenset direkte effekt på strømprisene i Europa, ifølge NVE. Gassprisene kan likevel bli en joker fremover.
– Høy gasspris kan isolert sett bidra til økte kraftpriser, skriver direktoratet.
Tall fra blant andre International Energy Agency (IEA) viser at europeiske kraftpriser fortsatt er tett koblet til gassmarkedet, særlig i perioder med lav vannkraftproduksjon.

Kostnadssprekk for staten
Mens husholdningene sparer, vokser regningen for staten.
Regjeringen har satt av 9,1 milliarder kroner til Norgespris i statsbudsjettet for 2026. Allerede etter første kvartal kan beløpet være sprengt.
Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge anslår at staten brukte rundt 9,3 milliarder kroner på ordningen bare fra januar til mars.
Samtidig peker de på en mindre omtalt side av regnestykket: Staten tjener også stort på høye strømpriser.
Ifølge beregningene hentet staten inn rundt 13,6 milliarder kroner i samme periode – bare fra den delen av strømprisen som overstiger 40 øre per kWh.

Prisene driver begge veier
Statsminister Jonas Gahr Støre har selv varslet at ordningen blir dyrere enn planlagt.
– Prisene har gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa han til NTB tidligere i april.
Dermed oppstår et politisk spenningspunkt: Jo høyere strømprisene blir, desto mer lønnsom blir Norgespris for folk – men også desto større blir statens både utgifter og inntekter.
Spørsmålet fremover er ikke bare hva strømmen koster – men hvem som til slutt sitter igjen med gevinsten.