Stoltenberg hevdet at regjeringen «stiller opp» for befolkningen gjennom strømstøtte og ordninger som Norgespris. På overflaten er det riktig: Mange husholdninger har fått lavere strømregning enn de ellers ville hatt.

Photographer: Aaron Schwartz/Bloomberg via Getty Images

Men bak denne formuleringen skjuler det seg et avgjørende spørsmål:

Er dette reell støtte – eller er det delvis tilbakebetaling av et enormt overskudd staten selv tjener på høye strømpriser?

For å svare på det, må vi se på regnestykket bak.


Først: Hvorfor tjener staten mer når strømprisen er høy?

Når strømprisene stiger, øker inntektene i hele kraftsektoren. Siden staten enten eier eller skattlegger store deler av denne sektoren, går en betydelig del av pengene direkte til statskassen.

Det skjer på fire hovedmåter:

  1. Grunnrenteskatt på vannkraft
    Denne skatten er direkte koblet til strømpris. Jo høyere pris, desto større inntekt for staten.
  2. Utbytte fra statlig eierskap
    Staten eier de største kraftselskapene, og får dermed utbytte når overskuddene øker.
  3. Ordinær selskapsskatt og avgifter
    Kraftprodusenter betaler mer skatt når inntektene stiger.
  4. Flaskehalsinntekter fra utenlandskabler
    Prisforskjeller mellom land gir ekstra inntekter til kraftsystemet.

Et enkelt og realistisk regnestykke

Dette er et forsiktig overslag for ett år med høye strømpriser:

Inntektskilde Ekstra inntekt
Grunnrenteskatt på vannkraft ca. 45 mrd. kr
Utbytte fra statlig eide kraftselskaper ca. 25 mrd. kr
Selskapsskatt og avgifter ca. 10 mrd. kr
Flaskehalsinntekter ca. 5 mrd. kr
Sum ekstra inntekter ≈ 85 mrd. kr

Dette er penger staten ikke ville hatt dersom strømprisene var normale.


Hva gir staten tilbake?

Så kommer støtteordningene:

Tiltak Kostnad
Strømstøtte / Norgespris til husholdninger ca. 25 mrd. kr
Støtteordninger til næringsliv (anslag) ca. 5 mrd. kr
Sum utgifter ≈ 30 mrd. kr

Netto: Staten går i stort pluss

Når vi setter dette sammen, blir bildet tydelig:

Ekstra inntekter til staten:   ca. 85 mrd. kr
Utbetalt strømstøtte:       – ca. 30 mrd. kr
------------------------------------------
Netto overskudd:              ca. 55 mrd. kr

Staten sitter igjen med rundt 50–60 milliarder kroner i overskudd – selv etter at den har “stilt opp”.


Forklart helt enkelt

Tenk deg dette i hverdagsøkonomi:

  • Du betaler 10 000 kroner ekstra i strøm
  • Staten gir deg 3 500 kroner tilbake
  • Staten beholder resten
  • Og sier: «Se hvor mye vi hjelper deg»

Formelt er det riktig.
Økonomisk er det likevel staten som er den klare vinneren.


Derfor oppleves retorikken hul for mange

Mange reagerer ikke på at det finnes støtte, men på hvordan støtten omtales.

For:

  • Staten har ingen økonomisk risiko ved høye priser
  • Inntektene øker automatisk når strømmen blir dyrere
  • Støtten dekker bare en del av ekstrabelastningen

Strømstøtten fremstår derfor for mange mer som en politisk ventil, enn som en reell omfordeling av verdier.


En nøktern konklusjon

Det er riktig å si at staten betaler ut milliarder i strømstøtte.
Det er også riktig å si at staten tjener langt mer enn den betaler ut.

Å stille opp er enkelt når man først har tatt inn et massivt overskudd.

Spørsmålet som gjenstår, er ikke om staten hjelper –
men hvor mye av dette overskuddet som faktisk burde tilfalle folk direkte, i stedet for å bli værende i statskassen.