I vår serie om rare yrker skal vi denne gangen innendørs, til den industrielle revolusjonens fabrikkhaller. Før podkaster, radio og støydempende hodetelefoner ble oppfunnet, hvordan holdt man ut time etter time med monotont manuelt arbeid uten å gå fra forstanden? Løsningen var en menneskelig "lydbok": Møt lektoren.
Lektorens gullalder var spesielt knyttet til sigarfabrikkene på Cuba og senere i Florida (USA) på slutten av 1800- og tidlig 1900-tall. Jobben med å rulle sigarer for hånd var stille og kjedelig, men krevde ikke mye tankevirksomhet.
For å holde moralen oppe og hodet okkupert, satt lektoren på en høy plattform – kalt «la tribuna» – midt i fabrikkhallen. Derfra leste han høyt for arbeiderne hele dagen, med en stemme kraftig nok til å bære over støyen i lokalet.
Nyheter om morgenen, Shakespeare til lunsj
En typisk arbeidsdag for lektoren var todelt. Om formiddagen leste han gjerne ferske aviser. Han dekket lokale nyheter, internasjonal politikk og sport. Etter lunsj gikk han ofte over til tyngre litteratur. Det ble lest alt fra klassiske romaner av Zola og Dickens til politiske skrifter av Marx, eller til og med poesi og skuespill.
Lektoren var en høyt respektert person i fabrikken. Han måtte være god til å deklamere, kunne gjøre ulike stemmer for karakterene i bøkene, og oversette nyheter på stående fot hvis det trengtes.
Hvem betalte for moroa?
Dette er kanskje det mest interessante aspektet ved yrket. Det var ikke fabrikkeierne som ansatte lektoren – det var arbeiderne selv. De «skillinget sammen» (leverte en liten andel av lønnen sin) hver uke for å betale lektorens lønn.
Dette betydde at det var arbeiderne som bestemte hva som skulle leses. Det var en demokratisk prosess hvor de stemte over hvilke bøker eller aviser de ville høre.
Slutten på en æra
Fordi arbeiderne selv kontrollerte innholdet, ble mange lektorer en kilde til politisk oppvåkning. De leste ofte tekster som handlet om arbeiderrettigheter og fagforeninger. Dette gjorde dem svært upopulære blant fabrikkeierne, som så på lektorene som farlige agitatorer som skapte streiker og uro.
Yrket døde gradvis ut på 1920- og 30-tallet. Delvis fordi fabrikkeierne begynte å forby dem og erstattet dem med radioer (hvor innholdet var lettere å kontrollere), og delvis fordi ny teknologi automatiserte bort mye av det manuelle arbeidet som gjorde høytlesningen mulig.
For mer dybdeinformasjon om denne fascinerende historiske rollen, kan du lese artikkelen om Lector (cigar factory) på Wikipedia.