EU har kraftig skjerpet tonen overfor Norge og de andre EØS-landene. Ifølge kilder i Brussel er budskapet nå klart: Treg innføring av EU-regelverk vil ikke lenger bli akseptert. Kritikken handler om det store etterslepet av EU-lover som fortsatt ikke er tatt inn i EØS-avtalen.
Kilder i Brussel sier til NTB at saken nå tas opp på nær sagt alle møter mellom EU og EØS-landene.
– Jeg er ganske bekymret. Det vi nå hører fra alle offisielle møter, i ulike sammenhenger, er at EU har skrudd til på dette med etterslepet. Det er det første punktet i alle møter hele tiden, uavhengig av hva de prater om, sier en av kildene til NTB.
Utenriksminister Espen Barth Eide bekreftet nylig at situasjonen er alvorlig. I sin redegjørelse om EU- og EØS-politikken sa han at EØS-avtalen blir stadig mer utilstrekkelig dersom Norge ikke holder tritt med utviklingen i EU.
– Det blir stadig dyrere for oss å ikke få ned etterslepet, sa Eide til NTB.

Historisk EU-grep
Bakgrunnen for det økte presset er at EU-kommisjonen, Ministerrådet og EU-parlamentet i slutten av april ble enige om et historisk veikart for kommende lovforslag.
Over 40 større lovpakker og initiativer skal etter planen være ferdigforhandlet innen utgangen av 2027. Ifølge kilder skal dette være første gang EU-institusjonene har blitt enige om konkrete tidsfrister før lovforslagene i det hele tatt er lagt fram.
Dermed øker også forventningene til at EØS-landene raskt innfører regelverket.

Over 565 rettsakter på vent
Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein forpliktet til å innføre relevante EU-regler «så nær som mulig i tid» etter at de er vedtatt i EU.
Likevel har mange saker blitt liggende i årevis. Ifølge Utenriksdepartementet er etterslepet nå på 565 rettsakter – godt over det som lenge har blitt omtalt som den «magiske grensen» på 500.
På siste møte i EØS-komiteen 30. april skal EU ha gitt en uvanlig tydelig beskjed om at tålmodigheten er i ferd med å ta slutt.

Frykter flere konflikter
Kilder i Brussel mener konsekvensene allerede begynner å bli synlige.
– EU-kommisjonen ser stadig oftere på Norge som et tredjeland, sier en kilde til NTB.
En annen peker på at Norge kan havne utenfor når EU bygger opp sitt nye «Made in Europe»-regime for industri og produksjon.
Det trekkes også fram at Norge nylig havnet på utsiden av EUs tollmur i saken om jernlegeringer.
– Vi får kanskje ikke et kjempesmell, men det kan bli mange kinaputter, sier en tredje kilde.
Flere peker samtidig på at EU oppfatter Norge som selektiv i hvilke regler landet ønsker å innføre.
– Det er jo det vi kaller kirsebærplukking, hvor Norge velger å trenere områder noen mener vi ikke tjener på, eller at vi ønsker bedre betingelser enn alle andre, sier en av kildene.

Viktige lovpakker på vent
Blant regelverkene som fortsatt ikke er fullt innført i Norge, er flere sentrale energi- og industrilover, blant annet:
●EUs digitale tjenestedirektiv (DSA)
●Lovpakken for nullutslippsindustri (NZIA)
●Regelverket for kritiske råmaterialer (CRMA)
●Flere energidirektiver

Ifølge næringslivet kan forsinkelsene få direkte konsekvenser for norsk konkurransekraft.
– Det som ofte blir glemt, er at det er bra for Norge og norsk konkurransekraft at vi har det samme regelverket som våre europeiske samarbeidspartnere, sier leder for NHOs Brussel-kontor, Anne-Line Kaxrud, til NTB.
Kilder i Brussel hevder også at Norge nå møter mer motstand når landet ønsker samarbeid på nye områder. Blant annet trekkes norsk ønske om deltagelse i EUs helseunion og satellittsamarbeid fram som saker der EU foreløpig holder døren lukket.

Denne saken bygger på opplysninger og sitater gjengitt av NTB og videreformidlet av ABC Nyheter.