Det er noe grunnleggende galt i norsk økonomisk politikk når løsningen på alle problemer fortsatt er den samme: høyere rente.
Premisset er enkelt: Inflasjonen er for høy, derfor må etterspørselen ned. Folk må bruke mindre penger. Økonomien må kjøles ned.
Men hva om premisset er feil?
⸻
Inflasjonen i Norge er ikke etterspørselsdrevet
Den norske inflasjonen har i stor grad vært drevet av helt andre forhold enn klassisk overoppheting:
• Strømpriser som har eksplodert som følge av politiske valg og et dysfunksjonelt kraftmarked
• Drivstoffpriser som øker som følge av avgifter og internasjonale energipriser
• En svak krone som gjør importvarer dyrere
Dette er ikke luksusforbruk. Dette er ikke overforbruk.
Dette er nødvendighetsgoder.
Ingen husholdninger slutter å varme opp huset fordi renten går opp. Ingen bønder lar være å gjennomføre våronna fordi dieselprisen øker. Ingen transportselskaper lar varene bli stående.
Dette er kostnader som må tas – uansett.
⸻
Når diagnosen er feil, blir også behandlingen feil
Når man møter kostnadsdrevet inflasjon med rentehevinger, skjer det noe fundamentalt problematisk:
• Husholdningene får dårligere råd
• Bedrifter får høyere finansieringskostnader
• Investeringer utsettes eller kanselleres
• Aktiviteten i økonomien faller
Men selve problemet – de høye kostnadene – består.
Resultatet er ikke lavere inflasjon.
Resultatet er lavere vekst.
⸻
Veien mot stagflasjon
Dette er oppskriften på det som historisk er den mest krevende økonomiske situasjonen:
Stagflasjon – høy inflasjon kombinert med lav vekst.
Vi risikerer nå en situasjon hvor:
• Prisene fortsatt er høye
• Rentene er høye
• Aktiviteten faller
• Arbeidsledigheten øker
Dette er ikke en teoretisk øvelse. Dette er en konkret risiko for norsk økonomi.
⸻
Staten er en del av problemet
Det mest paradoksale er at staten selv bidrar til kostnadsnivået:
• Høye avgifter på drivstoff
• Et kraftmarked som kobler norske strømpriser til kontinentet
• En politikk som svekker kronen gjennom lav tillit og høy pengebruk
Samtidig som staten øker sine inntekter, svekkes husholdninger og næringsliv.
Det er en ubalanse som ikke er bærekraftig over tid.
⸻
Hva burde gjøres?
Dersom inflasjonen i stor grad er kostnadsdrevet, må tiltakene rettes mot kostnadene:
• Redusere avgifter på drivstoff
• Få kontroll på strømprisene
• Styrke kronen gjennom ansvarlig økonomisk politikk
• Legge til rette for økt produksjon og verdiskaping
Dette er tiltak som angriper årsaken – ikke symptomet.
⸻
En mer realistisk økonomisk politikk
Norsk økonomi trenger en politikk som tar utgangspunkt i virkeligheten, ikke i modeller som forutsetter at alle inflasjonsproblemer er etterspørselsdrevet.
Det krever en mer nøktern og realitetsorientert tilnærming:
• Forstå hva som faktisk driver prisene
• Bruke riktige virkemidler
• Unngå å påføre økonomien unødvendig skade
Så til slutt.
Renten er et kraftig verktøy. Men brukt feil, blir det et grovt instrument som gjør mer skade enn nytte.
Hvis vi fortsetter å behandle kostnadsdrevet inflasjon som om den var etterspørselsdrevet, risikerer vi å skape en situasjon som er langt vanskeligere å komme ut av.
Norge trenger ikke høyere renter.
Norge trenger riktigere politikk
