EU tar nå et kraftig grep om kjæledyrmarkedet i Europa. Tirsdag ventes EU-parlamentet å vedta en ny forordning som gjør ID-merking obligatorisk for både hunder og katter i hele unionen. Tiltaket er et svar på økende bekymring for ulovlig handel med dyr over landegrensene, samt mangelfull kontroll med avl og dyrevelferd. Målet er å etablere et felles system som gjør det mulig å spore dyr på tvers av land – og dermed stramme inn et marked som i dag i stor grad opererer i gråsoner.

Forordningen innføres gradvis. Allerede fra mai 2028 skal de første kravene til sporbarhet være på plass, inkludert hvilke opplysninger som må registreres for hvert enkelt dyr.

Vil gjelde i Norge Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil regelverket få direkte betydning. Dyrevelferd omfattes av EØS-avtalen, og nye EU-regler på området blir normalt innført også i norsk lov. – Dette er en milepæl for dyrevelferden i Europa. For Norges del betyr det at vi i praksis allerede har mye av infrastrukturen på plass, men at regelverket må forankres politisk og juridisk, sier Gudbrand Lie Vatn i DyreID til NTB.

I dag er ID-merking av kjæledyr i stor grad frivillig i Norge, med unntak av hunder som Stortinget allerede har vedtatt å gjøre obligatorisk. Katter omfattes derimot ikke av dagens norske krav – noe den nye EU-forordningen nå vil endre. Går lenger enn norsk praksis Dermed går EU lenger enn dagens norske regelverk. Når forordningen trer i kraft, vil også katteeiere måtte sørge for at dyrene er merket og registrert. Ordningen innebærer at hvert dyr skal knyttes til en unik identitet i en nasjonal database. I tillegg til selve ID-merkingen skal det registreres detaljer som art, kjønn, fødselsdato, rase og opprinnelsesland. Innen 2029 skal nasjonale databaser i Europa kobles sammen, slik at myndigheter og relevante aktører kan søke på tvers av landegrenser. Dette skal kulminere i et felles europeisk system for kjæledyrdata.

Må bygge systemer For Norge vil Mattilsynet få en sentral rolle i arbeidet med å implementere regelverket. Blant oppgavene er å sikre at norske databaser kan kommunisere med de europeiske systemene, samt å utforme nasjonale tilpasninger. Innen 2030 skal alle medlemsland og EØS-land ha operative, kompatible databaser på plass. Samtidig peker bransjen på at Norge allerede ligger relativt langt fremme, blant annet gjennom etablerte registre for ID-merking av dyr. Det kan gjøre overgangen mindre krevende enn i mange andre land. Bak den tekniske reformen ligger et tydelig politisk mål: å gjøre det vanskeligere å drive useriøs handel med dyr – og samtidig styrke dyrevelferden i hele Europa.