NATO-landene bruker rekordstore summer på kampfly, missiler og tunge våpensystemer. Samtidig viser både krigen i Ukraina og ferske NATO‑øvelser at billige droner utfordrer de tradisjonelle strukturene. Utviklingen reiser spørsmål om hvordan moderne krigføring faktisk endrer seg – og hvilke kapasiteter som blir avgjørende i årene fremover.

Relevans: En nylig hendelse under en NATO‑øvelse i Sverige illustrerer hvor raskt moderne teknologi kan overmanne selv godt trente soldater.

En øvelse som avdekket et ubehagelig scenario

Foto: Antonia Sehlstedt/Försvarsmakten

Under en større NATO‑øvelse i Sverige ble en svensk avdeling «utslettet» av et simulert droneangrep. Ifølge Bergens Tidende ble soldatene truffet før de rakk å reagere, og øvelsesledelsen konkluderte med at alle ville vært døde i en reell situasjon.

Det som gjorde hendelsen oppsiktsvekkende, var hvor enkelt angrepet ble gjennomført. Små droner fløy lavt, raskt og under radaren til tradisjonelle sensorer. Soldatene hadde få mottiltak tilgjengelig, og angrepet kunne vært gjennomført av en aktør med minimal kostnad.

Flere NATO-land har rapportert lignende erfaringer fra øvelser de siste to årene.

Erfaringene fra Ukraina: volum slår pris

Krigføringen i Ukraina har gjort droneproblematikken enda tydeligere.
FPV-droner til under 1 500 kroner brukes i tusentall hver uke. De har ødelagt stridsvogner, artillerisystemer og pansrede kjøretøy til titalls millioner.

Tre forhold trekkes ofte frem:

  • volumet av droner er høyt og økende
  • kostnadsasymmetrien mellom angrep og forsvar er ekstrem
  • teknologien utvikler seg raskt, ofte på måneder

Dette har skapt en situasjon der tradisjonelle luftvernressurser brukes opp raskere enn industrien klarer å erstatte dem.

NATO bruker fortsatt mest på tunge systemer.

Til tross for erfaringene fra Ukraina og øvelser som den i Sverige, går hoveddelen av NATOs økte forsvarsbudsjetter fortsatt til:

  • kampfly som F‑35
  • langtrekkende missiler
  • artilleri og ammunisjon
  • luftvern
  • modernisering av landstyrker

Dette er kapasiteter som fortsatt anses nødvendige for å møte en fullskala konflikt med Russland.
Flere militære eksperter understreker at droner ikke kan erstatte tunge våpen, men at de endrer hvordan disse våpnene må brukes og beskyttes.

Produksjonstakten – et voksende gap

Mens Ukraina og Russland har etablert dronefabrikker som kan levere titusenvis av enheter i måneden, har NATO‑landene en mer regulert og tidkrevende anskaffelsesmodell.
Dette skaper et gap mellom behov og kapasitet, særlig i en konflikt der volum er avgjørende.

Flere NATO-land har derfor startet egne droneprogrammer, men disse er fortsatt i oppbyggingsfasen.

Forsøk på kursendring

NATO har lansert flere tiltak som svar på utviklingen:

  • Drone Wall fra Norge til Polen, med sensorer, jammere og anti‑drone‑systemer
  • økt satsing på elektronisk krigføring
  • nye industriprosjekter for å øke produksjonen av droner og ammunisjon

Tiltakene viser at alliansen anerkjenner utfordringen, men det er fortsatt uklart hvor raskt de kan gi effekt.

Fakta:

Dronekrigføring og NATO

Bakgrunn

  • Krigen i Ukraina har gjort droner til et av de mest brukte våpnene på slagmarken.
  • Billige FPV-droner brukes i tusentall hver uke og kan slå ut pansrede kjøretøy og artilleriposisjoner.
  • NATO-land investerer fortsatt hovedsakelig i tunge våpensystemer som kampfly, missiler og luftvern.
  • En svensk avdeling ble nylig «utslettet» under en NATO-øvelse da et simulert droneangrep traff dem før de rakk å reagere (BT, 2024).

Tall

  • En FPV-drone kan koste mellom 500 og 1 500 kroner.
  • Et vestlig luftvernmissil kan koste mellom 1 og 10 millioner kroner.
  • Russland og Ukraina produserer titusenvis av droner per måned.
  • Over 20 NATO-land forventes å bruke minst 2 % av BNP på forsvar i 2024–2025.

Tidslinje

  • 2022: Ukraina begynner å masseprodusere FPV-droner.
  • 2023: Russland etablerer egne dronefabrikker med høy produksjonstakt.
  • 2024: NATO-øvelse i Sverige viser at en hel avdeling kan slås ut av et enkelt droneangrep.
  • 2024–2025: NATO lanserer «Drone Wall» fra Norge til Polen.

Kilder

  • Bergens Tidende (BT): «Svenske soldater knust under NATO-øvelse – ville alle ha vært døde» (2024).
  • NATO: Offentlige orienteringer og pressemeldinger om droneutfordringer (2023–2024).
  • Institute for the Study of War (ISW): Rapporter om dronebruk i Ukraina (2022–2024).
  • Royal United Services Institute (RUSI): Analyser av kostnadsasymmetri og droneproduksjon (2023–2024).
  • Ukrainske forsvarsmyndigheter: Offentlige tall om droneproduksjon og tap (2023–2024).
  • EU Defence Agency: Dokumenter om produksjonstakt og industrikapasitet (2023–2024).
  • SIPRI: Oversikt over NATO-landenes forsvarsutgifter (2024).
    `