Strategisk naboskap: Der russiske kirker møter norske forsvarslinjer

Mens Sverige kutter støtten av frykt for spionasje, fortsetter norske millioner å rulle inn til russiske menigheter lokalisert ved landets mest sensitive militæranlegg. Riksnytt.no har kartlagt et mønster ingen myndigheter vil ta ansvar for.

I fjor utbetalte den norske staten over ti millioner kroner i støtte til trossamfunn underlagt Moskva-patriarkatet. Dette skjer samtidig som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sine trusselvurderinger advarer om hvordan sivile aktører kan brukes som plattform for russisk etterretning. Men når Riksnytt.no ber om svar på om disse pengene finansierer en sikkerhetsrisiko, peker alle i hver sin retning.

Grafikken: En ring rundt Forsvaret

Vår kartlegging viser et mønster som er vanskelig å ignorere. Her er avstandene fra menighetenes dører til landets mest sensitive gjerder:

Ansvaret som forsvant

Barne- og familiedepartementet (BFD) bekrefter overfor Riksnytt.no at det er statsforvalteren som behandler tilskuddssakene. Når det gjelder den faktiske sikkerhetsrisikoen, er svaret kontant:

"Når det gjelder spørsmål som sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for, ber vi om at de rettes dit", skriver senior kommunikasjonsrådgiver Sunniva Christophersen Haugen.

Men hos sikkerhetsmyndighetene er døren lukket.

"PST ønsker ikke å gi noen kommentarer til forhold vedrørende den russisk-ortodokse kirkens tilstedeværelse i Norge," svarer seniorrådgiver Eirik Veum i PST.

Menigheten: «Spekulativt og usaklig»

Hellige Olga menighet, som fungerer som det administrative sentrum for Moskva-patriarkatet i Norge, avviser kategorisk at det ligger en strategi bak deres lokaliseringer. I et omfattende svar til Riksnytt.no beskriver de påstandene som "spekulative".

• Valg av lokaler: Menighetene det gjelder er små og idealistiske, og har i praksis etablert seg der det har vært mulig å finne egnede lokaler.
• Ingen strategisk plan: Menighetene våre har ikke bevisst etablert seg i nærhet til militær eller sivil infrastruktur.
• Praktiske hensyn: Valg av lokaler har vært styrt av tilgjengelighet og praktiske forhold.
• Tilgjengelighet: Kirken er opptatt av å ha kirkebygg sentralt plassert for best mulig tilgjengelighet for sine medlemmer.
• Moskva-kobling: Kontakten med Moskva beskrives som svært begrenset og av administrativ karakter.
• Ingen føringer: Moskva har verken hatt innflytelse på, eller gitt føringer for, hvor menighetens lokaler skal ligge.
• Tidslinje: Alle menighetens bygg ble anskaffet før krigen mot Ukraina.
• Finansiering: Menigheten mottar ingen økonomisk støtte fra Moskva.
• Krigsmotstand: Mange i menigheten har tatt klar avstand fra Patriark Kirills krigsretorikk og støtte til Putin.
• Uavhengighet: Uttalelser og handlinger fra kirkelige ledere i andre land har ikke styrende betydning for virksomheten i Norge.
• Verdigrunnlag: Menighetens ledelse har gjentatte ganger uttrykt at krig og vold er uforenlig med kristen tro.
• Sosial rolle: For mange fungerer menigheten som et religiøst hjem og sosialt fellesskap, også for personer som har flyktet fra krigen.

Menigheten inviterer nå myndighetene til å se dem i kortene.

"Relevante myndigheter som PST og Statsforvalteren står fritt til å undersøke menighetens arbeid. Vi har ingenting å skjule," skriver menigheten.

De påpeker også at Hellige Olga menighet har eksistert i Norge siden 1996, og at det ikke foreligger noen advarsler om dem fra norske sikkerhetstjenester.

Kontrasten til Sverige

Mens norske myndigheter sender ballen frem og tilbake, har svenske sikkerhetsmyndigheter (Säpo) konkludert. De mener den russisk-ortodokse kirken fungerer som en plattform for etterretning og påvirkningsoperasjoner. Resultatet ble full stans i all statlig støtte. I Norge fortsetter utbetalingene etter trossamfunnsloven, i påvente av at noen tar det overordnede ansvaret for å vurdere koblingen mellom trosfrihet og nasjonal sikkerhet.