Som journalist i Riksnytt.no har jeg som mål å være 100 % nøytral i alt jeg skriver. Men når jeg hører MDGs siste krav om å pøse milliarder inn i billigere by-billetter mens resten av landet forfaller, må jeg dessverre innrømme: Det blir rett og slett umulig å forholde seg passiv.
Jeg har alltid forsøkt å se saken fra begge sider. Men rettferdighetssansen min tåler ikke denne skjevfordelingen lenger. Miljøpartiet De Grønne (MDG) krever nå milliarder for at folk i storbyene skal få enda billigere kollektivtilbud. Prislappen? Den runder fort 3 milliarder kroner.
En varslet provokasjon
Det er her nøytraliteten min møter veggen. For hvem er det som skal betale for denne by-festen? Det er de samme menneskene som ser fylkesveiene sine smuldre opp, og som ikke har sett en rutebuss i nærheten av gårdsplassen sin siden nittitallet.
For 3 milliarder kroner kunne vi gjort noe som faktisk monner for hele folket. Tenk på tannhelse. Hvorfor skal det fortsatt koste en halv månedslønn å fikse tennene, mens MDG vil bruke fellesskapets midler på at en urban syklist i Oslo skal spare noen kroner på trikken? Det henger ikke på greip.
Distriktene betaler prisen
I distriktene er bilen en nødvendighet, ikke en luksus man kan velge bort etter eget ønske. Likevel forventes det at folk utenfor bykjernene skal sitte stille i båten mens pengene sluses inn til sentrale strøk.
Det er her jeg må legge bort den nøytrale journalist-pennen for et øyeblikk. Som journalist skal man belyse fakta, men som samfunnsborger må man ha lov til å si at nok er nok. MDGs politikk fremstår mer og mer som en lukket klubb for de som bor innenfor trikkeskinnene.
Velferd for alle – ikke bare for byen
Hvis vi først skal bruke milliarder av fellesskapets kroner, må de brukes der de treffer bredest. Gratis tannlege til alle er et krav om grunnleggende velferd. Billigere buss i Oslo er et krav om bekvemmelighet for de få.
Jeg beklager overfor mine lesere at nøytraliteten brast denne gangen, men når urettferdigheten blir så tydelig som her, er det umulig å tie. Det er på tide å prioritere distriktene og den generelle folkehelsen over MDGs by-prosjekter.