Stortinget vedtok omstridt EU-regelverk – kritikerne varsler ny kamp. Et knapt flertall på Stortinget ga tirsdag grønt lys til EUs reviderte prosedyreforordning, etter en av vårens mest omstridte EØS-saker.
Vedtaket ble fattet med 57 mot 44 stemmer, men avstemningen skjedde først etter en intens politisk dragkamp om hvorvidt saken innebærer overføring av myndighet fra Norge til internasjonale organer.
Striden handler om nye fullmakter til Eftas overvåkingsorgan ESA.
Regelverket åpner for at ESA i større grad kan kreve opplysninger direkte fra selskaper og ilegge økonomiske sanksjoner ved brudd på statsstøtteregelverket.
Motstanderne mener dette går lenger enn tidligere praksis og representerer en myndighetsoverføring som burde vært behandlet etter Grunnlovens §115. En slik prosedyre krever tre firedels oppmøte og to tredels flertall i Stortinget.
Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt sto samlet i kritikken. Like før avstemningen fremmet Senterpartiets leder, forslag om å utsette behandlingen til de konstitusjonelle spørsmålene er nærmere avklart.
Forslaget fikk uventet støtte fra , som tidligere hadde signalisert at partiet ville støtte regjeringens linje. KrF mente usikkerheten rundt grunnlovsspørsmålet burde avklares før et endelig vedtak.
Likevel holdt flertallet stand. Arbeiderpartiet, Høyre, MDG og Venstre sikret at forordningen ble vedtatt med ordinært flertall.
Tilhengerne av regelverket avviser at saken handler om å avgi norsk suverenitet. De viser til at målet er å styrke kontrollen med statsstøtteordninger og sikre lik håndheving av regelverket i EØS-området.
Fra MDG ble det også advart mot det partiet omtaler som en overdramatisering av konsekvensene. Partiet mener de nye reglene vil gjøre det lettere å føre tilsyn med store selskaper som opererer på tvers av landegrenser.
Vedtaket betyr likevel neppe slutten på konflikten. Flere av partiene som stemte imot varsler at de vil fortsette kampen om hvordan EØS-regelverk med potensielle suverenitetskonsekvenser skal behandles i Stortinget.
Saken føyer seg inn i rekken av EØS-strider der spørsmålet om norsk selvbestemmelse står sentralt. Kritikerne frykter at terskelen for å overføre myndighet gradvis senkes, mens tilhengerne mener Norge er avhengig av felles regler for å kunne delta fullt ut i det europeiske markedet.