(BPA) skal sikre samfunnsdeltakelse for personer med assistansebehov. En omfattende kartlegging utført av Riksnytt dokumenterer nå at ordningen er under massivt økonomisk press. Konsekvensen er en markant økning i kommunal kontroll av eksisterende brukere.
Siden januar har Riksnytt innhentet innsyn i postjournaler, saksdokumenter og interne regnskaper fra en rekke kommuner og bydeler over hele landet. Datamaterialet for perioden 2021–2026 viser et entydig bilde: Kostnadene forbundet med BPA har økt drastisk, og forvaltningen strammer inn praksisen.
Dokumentert utgiftsvekst
Tallene Riksnytt har systematisert, viser at flere kommuner opplever at budsjettene sprenges, med særlig vekt på økte kostnader ved kjøp av tjenester fra private leverandører.
Utgiftsøkningen i utvalgte kommuner og bydeler fra 2021 til 2025:
- Bydel Stovner (Oslo): Netto utgifter økte fra 12,28 millioner til 23,44 millioner kroner (cite: Stovner - cite: del 1).
- Bydel Bjerke (Oslo): Faktiske utgifter økte fra 26,2 millioner til 42,3 millioner kroner (cite: Bjerke - cite: del 1).
- Levanger kommune: Utgiftene har økt med 250 prosent (cite: Levanger - cite: del 1).
- Gjøvik kommune: Rapporterer en kostnadsvekst på 130 prosent (cite: Gjøvik - cite: del 1).
- En anonymisert, mellomstor kommune på Østlandet bekrefter trenden med en utgiftsøkning på 137 prosent.
Kontroll av eksisterende brukere
Som en direkte konsekvens av det økonomiske presset, har forvaltningen trappet opp antall revurderinger. Dette er saksbehandlingsprosesser der kommunen gjennomgår et løpende BPA-vedtak for å vurdere om behovet har endret seg, eller om timeantallet skal justeres.
Riksnytts gjennomgang viser at ressursbruken i forvaltningen har dreid markant fra nye innvilgelser til kontroll av eksisterende:
- Bydel Grünerløkka: Har gjennomført 152 revurderinger, mot kun 17 nye vedtak på fem år (cite: Grünerløkka - cite: del 1).
- Bydel Stovner: 50 revurderinger, mot kun 9 nye innvilgelser (cite: Stovner - cite: del 1). I hele 2024 ble det ikke gitt et eneste nytt BPA-vedtak i bydelen, mens syv søknader ble avslått.
- Bydel St. Hanshaugen: Antall revurderinger økte fra 0 i 2021 til 25 i 2025 (cite: St. Hanshaugen - cite: del 1). Parallelt falt antall nye innvilgelser fra 21 til 5.
Juridiske rammer
Kommunene forankrer økningen i revurderinger i plikten til forsvarlig forvaltning. Avdelingsdirektør Hanne Henriette Syse i Bydel Grünerløkka utdyper bydelens praksis overfor Riksnytt:
– At vedtak revurderes, betyr ikke i seg selv at tjenestene reduseres. Det innebærer at kommunen sikrer at vedtaket fortsatt er faglig, rettslig og faktisk korrekt.
Riksnytt har forelagt problemstillingen for tilsynsmyndigheten. Underdirektør for rettssikkerhet hos Statsforvalteren i Trøndelag, Hilde Bøgseth, presiserer kravene som gjelder for denne typen saksbehandling:
– Slike revurderinger må være individuelt begrunnet og kan ikke baseres på økonomiske hensyn alene.
Kildemanagement: Fakta bygger på offentlige regnskapstall og innsyn i vedtakshistorikk for 2021-2025. Samtlige kommuner og Statsforvalteren har fått anledning til å uttale seg.