Fredag 6/3 leverte Kystverket sine oppdaterte beregninger for verdens første skipstunnel til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Både Fjordenes Tidende og NRK Vestland meldte at den endelige summen holdes tilbake for offentligheten. Senere bekreftet Kystverket overfor Kystmagasinet at de har lykkes med å kutte kostnadene betydelig fra det forrige anslaget på om lag 9,4 milliarder kroner.
At regjeringen og Samferdselsdepartementet velger å skjule sluttsummen av hensyn til pågående forhandlinger med entreprenører, har skapt debatt. Saken løfter samtidig en bredere diskusjon om fordelingen av Norges samferdselsbudsjetter.
Argumentene for tunnelen
For forkjemperne handler Stad skipstunnel om liv, helse og næringsutvikling. Havstykket utenfor Stadhalvøya regnes som et av de mest værharde og farlige langs norskekysten.
En tunnel vil sikre trygg passasje for både passasjerskip og nyttetrafikk, uavhengig av værforhold. Tilhengere peker på at prosjektet vil knytte kysten tettere sammen, gi mer effektiv godstransport og være et enormt løft for sjømatnæringen og den maritime industrien på Vestlandet.
At Kystverket nå har klart å barbere prisen gjennom endringer i blant annet portalområdene og fenderløsninger, ses på som et avgjørende skritt for å få prosjektet tilbake på statsbudsjettet.
Kontrasten til hverdagsreisene
På den andre siden av debatten står de som peker på et betydelig etterslep i vedlikeholdet av eksisterende infrastruktur. Når et maritimt prestisjeprosjekt til flere milliarder kroner prioriteres, stilles det opp mot det skrikende behovet for utbedringer i andre deler av landet.
Et eksempel er situasjonen i Trøndelag, hvor fylkeskommunen og staten sliter med å finne inndekning til livsviktige oppgraderinger av rasutsatte og trafikkfarlige veistrekninger. Mange veiprosjekter settes på vent på ubestemt tid grunnet stramme økonomiske rammer.
Det samme gjelder jernbaneutbygging. Nord-Norgebanen, som Jernbanedirektoratet i 2023 anslo vil koste om lag 281 milliarder kroner, er et annet eksempel på store nasjonale prosjekter som kjemper om de samme midlene.
Soneprising og kollektivtilbud
Prioriteringsdebatten strekker seg også til hverdagsreisene i distriktene. For mange pendlere utenfor de sentrale byområdene er mangelen på midler til samferdsel merkbar gjennom høye billettpriser og lav frekvens på buss og tog.
Reisende som bor utenfor den rimeligste sentrumssonen (ofte kalt takstsone 1), opplever at kollektivtransport over flere soner utgjør en betydelig økonomisk belastning i hverdagen. Flere lokalpolitikere og interesseorganisasjoner har lenge etterlyst statlige midler for å subsidiere og bygge ut et reelt, prisgunstig kollektivtilbud i distriktene. Milliardbruken på enkeltprosjekter som Stad skipstunnel trekkes dermed ofte frem i diskusjonen om hva som gir størst samfunnsøkonomisk nytte for flest mulig.
Veien videre for prosjektet
Lokalt rundt Stad er frustrasjonen knyttet til selve hemmeligholdet. Ordfører i Vanylven, Paul Sindre Vedeld, uttalte til NRK fredag at mangelen på åpenhet skaper spekulasjon og svekker tilliten til systemet og demokratiet, spesielt siden prisen var regjeringens argument for å fjerne prosjektet fra fjorårets budsjett.
Kystverket jobber imidlertid ufortrødent videre. Forutsatt at Stortinget stiller med nødvendig finansiering, legger etaten opp til å tildele kontrakten til den beste tilbyderen før sommeren. Går alt etter planen, kan byggingen av skipstunnelen starte ved årsskiftet 2026/2027.
Kilder:
- Fjordenes Tidende / NRK Vestland: Nyhetsmelding om at det endelige pristilbudet er levert, men holdes hemmelig.
- Kystmagasinet / Kystverket: Bekreftelse på betydelig prisreduksjon og pressemelding om endringer i prosjektet.
- Jernbanedirektoratet: Konseptvalgutredning (KVU) fra 2023 angående kostnadsanslag for Nord-Norgebanen.