Portrettintervju med Owe Ingemann Waltherzøe
Owe Ingemann Waltherzøe har tatt initiativ til samtaler mellom flere mindre politiske partier. Målet er å undersøke om partier med politisk overlapp kan finne sammen i et bredere samarbeid før valget i 2027/2029.. Selv beskriver han prosjektet som et forsøk på å gi småpartivelgere større politisk gjennomslag i et system han mener har blitt vanskeligere for små aktører.
Intervjuet er gjennomført skriftlig. Uttalelsene står for intervjuobjektets regning.
Tok initiativ til sonderinger mellom flere partier
Ifølge Waltherzøe var det han på vegne av DNI som tok initiativ til å invitere en rekke mindre partier til sonderinger i Oslo i oktober. Totalt skal tolv partier ha blitt invitert til samtaler om mulig samarbeid eller sammenslåing.
Ikke alle møtte. Ifølge hans opplysninger deltok representanter fra DNI, Generasjonspartiet, Pensjonistpartiet, Kystpartiet, Folkets Parti, VIPartiet og Piratpartiet.
Han opplyser at flere partier ikke ble invitert. Begrunnelsen skal være at enkelte miljøer på ytterkantene av norsk politikk ble vurdert som for politisk fjernt fra prosjektets grunnlag.
– Målet er å samle det jeg oppfatter som moderate krefter, sier han.
Andre involverte partier har så langt hatt lav offentlig profil rundt prosessen.
Reaksjon på utviklingen i partilandskapet
Waltherzøe peker på rammevilkårene for små partier som en sentral bakgrunn for initiativet.
– Vi kan ikke ha «hver mann sitt parti» lenger, sier han.
Han mener mange små partier legger ned betydelig frivillig arbeid uten å nå gjennom nasjonalt, og at dette svekker både velgernes innflytelse og motivasjonen blant tillitsvalgte.
– Det finnes mange gode krefter i småpartiene. Jeg mener vi skylder velgerne og de tillitsvalgte å prøve å samle dette i et prosjekt som kan gi håp om reelt politisk gjennomslag, sier han.
Ambisjonen er å bygge tilstrekkelig oppslutning til å nærme seg sperregrensen.
Initiativ fra grasrota
Ifølge Waltherzøe oppsto ideen etter mange henvendelser fra velgere og partifolk før og under valget i 2025.
– Mange velgere ser knapt forskjell på oss, sier han, og mener dette viser et potensial for samling blant partier som i dag konkurrerer om mye av den samme velgergruppen.
Sakene som samler
Han trekker fram flere politiske områder der han mener partiene i dialog har betydelig overlapp:
- Vektlegging av norsk suverenitet
- Motstand mot EØS-avtalen
- Kritikk av dagens klimapolitiske prioriteringer, med større vekt på klimatilpasning
- Støtte til norsk landbruk
- Ønske om mer direkte demokrati
- Styrking av totalforsvaret, inspirert av Finland
- Økt satsing på jernbane og kystfrakt
- Videreføring av olje- og gassvirksomhet
- Endringer i energipolitikken, blant annet knyttet til organiseringen av kraftmarkedet
– Dette er områder der jeg opplever stor enighet, sier han.
Flere av disse spørsmålene er samtidig omstridte i norsk politikk.
Savner erfaring fra arbeidslivet
På spørsmål om hva han mener mangler i dagens partilandskap, svarer Waltherzøe at han etterlyser flere politikere med yrkeserfaring.
– Jeg mener vi trenger folk som vet hvor skoen trykker fordi de selv har stått i arbeidslivet, sier han.
Han viser til egen bakgrunn fra arbeidsliv, fagbevegelse og politikk som erfaringer han bruker aktivt i politisk arbeid.
Tidlig fase – lav offentlig profil
Prosessen mellom partiene er foreløpig i en tidlig fase.
– Partiene trengte tid til å diskutere dette internt først, sier han.
Så langt beskriver han kontakten som uformell.
– Vi har hatt ett møte og en middag for å bli kjent. Det har vært positivt, sier han.
Avviser personlig maktprosjekt
Initiativet kan tolkes som et forsøk på å posisjonere seg i en mulig ny politisk struktur. Det avviser han.
– Jeg har signalisert at jeg ønsker å fase meg ut av politikken. Dette skal ikke handle om at jeg skal være sjef, sier han.
Samtidig erkjenner han at et eventuelt samlet prosjekt vil trenge tydelig ledelse.
Lederstil og motivasjon
Waltherzøe beskriver sin lederstil som tydelig og kravstor.
– Jeg mener vi skal være til for de svakeste. De sterkeste klarer seg som regel, sier han.
Motivasjonen for å gå inn i krevende prosesser handler, ifølge ham, om ønsket om å samle krefter i et fragmentert politisk landskap.
– Mener tiden er inne for kursendring
Dersom samtalene lykkes, mener han et samlet prosjekt må representere en tydelig kursendring i norsk politikk.
– Det nytter ikke å forvente endringer uten å legge om kursen. Nå finnes det et historisk momentum. Jeg opplever at sentrum av det politiske landskapet venter på et samlingsprosjekt som kan føre en troverdig sosial realpolitikk, sier han.
– Vil likevel mene forsøket hadde verdi
Hvis prosessen ikke fører fram, mener han likevel forsøket har en verdi.
– Da kan vi i DNI i det minste si at vi gjorde et helhjertet forsøk på å samle de moderate og seriøse småpartiene, sier han.
Viser til tidligere politisk mobilisering
Waltherzøe trekker også fram erfaringene fra et tidligere politisk initiativ han har vært sentral i. Han beskriver perioden som preget av sterk vekst, høy aktivitet og betydelig engasjement blant frivillige.
Han viser til at partiet på det tidspunktet hadde en toppmåling på 6,8 prosent, over 14.000 betalende medlemmer og 248 folkevalgte representanter, og at partiet i én kommune ble største parti.
– Vi satte en støkk i den etablerte politiske eliten, sier han, og beskriver perioden som preget av det han kaller en «gründerånd uten sidestykke».
Han mener mobiliseringen skapte sterk eierfølelse og entusiasme blant tillitsvalgte og medlemmer, men understreker samtidig at arbeidet var et lagprosjekt.
– Jeg var ikke alene. Jeg fikk med meg mange dyktige folk med stort engasjement, sier han.
Tallene og vurderingene er Waltherzøes egne beskrivelser av perioden.
Samlingsprosjekter i norsk politikk har tidligere møtt både organisatoriske og ideologiske utfordringer. Samtalene Waltherzøe beskriver er fortsatt på et tidlig stadium.