Det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget anbefaler enstemmig at Norge ikke starter en full satsing på kjernekraft nå. Hovedbegrunnelsen er klar: kostnadene er for høye, kompetansen for lav – og tiden det vil ta er for lang.
Rapporten, som overleveres til energiminister Terje Aasland onsdag, konkluderer med at kjernekraft ikke vil være et realistisk bidrag til norsk kraftforsyning før tidligst midten av 2040-tallet.
Krever langt høyere strømpris
Utvalgets analyser viser at kjernekraft først blir lønnsomt ved kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime. Til sammenligning anslås langsiktig kraftpris i Norge til mellom 50 og 80 øre. Gapet er så stort at investeringene i praksis ikke lar seg realisere uten massiv statlig støtte.
– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må investeringskostnadene ned med 70–80 prosent, heter det i rapporten. Utvalget viser til situasjonen i Sverige og Finland, hvor energigiganter som Vattenfall og Fortum har gjort det klart at nye kjernekraftprosjekter ikke er aktuelle uten omfattende subsidier. Samtidig mener utvalget at det ikke finnes gode nok samfunnsøkonomiske argumenter for at staten skal ta denne regningen i Norge.
Tidshorisont: 20 år eller mer
Selv med en beslutning i dag vil det ta flere tiår før kjernekraft kan levere strøm.
Før bygging i det hele tatt kan starte, må Norge etablere nytt lovverk, tilsynsmyndigheter og fagmiljøer. Hele infrastrukturen rundt kjernekraft mangler i dag.
Utvalget peker på at kjernekraft dermed ikke vil kunne bidra til å nå klimamålene fram mot 2050.
I stedet må Norge basere seg på andre løsninger i mellomtiden – særlig oppgradering av vannkraft og utbygging av vind- og solkraft.
Advarer mot “ventestrategi”
Utvalget peker på en mindre diskutert risiko: at kjernekraft kan bremse nødvendig kraftutbygging.
– Hvis det er forventninger om kjernekraft om 20 år, kan det gjøre andre investeringer mindre lønnsomme, skriver utvalget.
Konsekvensen kan bli at Norge ender med mindre kraftproduksjon i en kritisk periode.
Skepsis til små modulære reaktorer
Debatten i Norge har i stor grad handlet om små modulære reaktorer (SMR). Utvalget er tydelig på at dette ikke er en moden løsning. Per i dag finnes det verken standardiserte modeller eller etablert serieproduksjon. Kostnadsbildet er høyst usikkert. Dermed avviser utvalget også SMR som en rask løsning på kraftbehovet.
Avfall i 100.000 år
Håndtering av brukt brensel trekkes frem som en av de største utfordringene. Radioaktivt avfall må lagres dypt i stabilt fjell i opptil 100.000 år. Kun Finland har i dag ferdigstilt et permanent deponi, ved anlegget i Onkalo spent nuclear fuel repository. Utvalget peker også på at alvorlige ulykker, selv om de er sjeldne, kan få store konsekvenser – og at usikkerheten rundt risiko gjør vurderingene krevende.
Ett klart råd
Til tross for et tydelig nei til utbygging nå, avviser ikke utvalget kjernekraft på lengre sikt.
Tvert imot anbefaler de at Norge bygger opp kompetanse, styrker forskningsmiljøer og deltar mer aktivt i internasjonalt samarbeid – blant annet med Sverige og Finland.
Konklusjonen er presis:
– Det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk.