UNG I NORGE
En journalistisk serie fra Riksnytt om ungdoms hverdag, ytringsrom, psykisk helse, skole, økonomi og fremtidstro i Norge.

Mange unge i Norge opplever at det er blitt vanskeligere å si hva de mener. Ikke fordi ytringer er forbudt, men fordi reaksjonene kan bli store. Tall og forskning peker på økende selvsensur blant ungdom.

Flere holder tilbake meningene sine

I en landsdekkende undersøkelse svarer 37 prosent av unge at de ikke kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av politisk korrekthet. Undersøkelsen omfatter unge i alderen 15–25 år.

Tallene peker ikke på juridiske begrensninger, men på opplevelsen av et trangere ytringsklima.

– «Jeg skriver ofte kommentarer, men sletter dem før jeg publiserer», sier en ungdom Riksnytt har snakket med.
– «Det er tryggere å tie enn å forklare hva man egentlig mener», sier en annen.

Selvsensur i praksis

Forskning på unge og sosiale medier viser at mange praktiserer selvsensur i verdiladede spørsmål. Det gjelder særlig temaer som identitet, kjønn, politikk og samfunn.

En norsk studie av unge voksne peker på at frykt for reaksjoner, misforståelser og uthenging er blant de viktigste årsakene til at unge velger å ikke delta i debatter offentlig.

Dette betyr ikke at ungdom er uengasjerte. I samme undersøkelser svarer 26 prosent at de engasjerer seg aktivt for ytringsfrihet, noe som tyder på høy bevissthet om temaet.

Ytringsfrihet i teori – ytringsklima i praksis

Ifølge Ungdommens ytringsfrihetsråd er skillet mellom formell og reell ytringsfrihet avgjørende for å forstå situasjonen:

«Selv om ytringer ikke hindres av loven, kan en dårlig ytringskultur forhindre ytringsfrihet i praksis.»

Poenget støttes av flere forskere, som understreker at det ikke er lovverket som begrenser unge, men normer, reaksjonsmønstre og tempoet i digitale medier.

Skolen og sosiale medier – to ulike arenaer

For mange unge er skolen og sosiale medier de viktigste ytringsarenaene.

– «I klasserommet er det ofte stillere enn før. Mange vil ikke være den som sier noe feil», sier en elev på videregående skole.

Samtidig peker andre på positive sider:
– «Det er mindre aksept for hets nå. Det gjør det tryggere for flere».

Uenighet eller krenkelse?

Kjernen i debatten blant ungdom handler ofte om hvor grensen går mellom legitim uenighet og det som oppleves som krenkende.

– «Jeg vil ikke såre noen, men jeg vil heller ikke måtte mene det samme som alle andre», sier en elev.

Andre mener tydelige normer er nødvendige:
– «Hvis ingen sier ifra, er det alltid noen som taper».

Et åpent spørsmål

Tallene gir ingen entydige svar. De viser et ungdomsbilde preget av både engasjement og tilbakeholdenhet.

For mange unge i Norge i dag handler ytringsfrihet ikke bare om retten til å si noe – men om kostnaden ved å gjøre det.

Spørsmålet er om rommet for mangfold også gir rom for uenighet.

Om anonymisering

Alle ungdomsstemmer i saken er anonymisert. Ingen alder, skole, bosted eller andre identifiserende opplysninger er publisert.

Ung i Norge – serien

Dette er del av Riksnytts serie Ung i Norge, der vi følger hvordan unge i Norge opplever:

• ytringsrom og samfunnsdebatt
• skole, press og forventninger
• psykisk helse og sosiale medier
• økonomi, arbeid og fremtidstro

Flere saker i serien publiseres fortløpende.

Kilder

• UNG2023-rapporten, Opinion
• Ungdommens ytringsfrihetsråd
• NOVA / OsloMet (Ungdata)
• Forskning.no