UNG I NORGE
En journalistisk serie fra Riksnytt om ungdoms hverdag, ytringsrom, psykisk helse, skole, økonomi og fremtidstro i Norge.

Ung i Norge: Identitet, kjønn og ytringsrom – frihet eller stillhet?

Debatten om kjønn, identitet og språk preger hverdagen til stadig flere unge i Norge. For noen har rommet for å være seg selv blitt større. For andre har rommet for å si hva de mener blitt mindre.

En del av hverdagen

Spørsmål om kjønnsidentitet, pronomen, seksualitet og selvdefinisjon er ikke lenger begrenset til politiske debatter. For mange unge dukker temaene opp i klasserommet, i vennegjenger og på sosiale medier.

– «Det er noe vi snakker om nesten daglig, selv om ikke alle vil det», sier en elev på videregående skole.

Flere ungdommer beskriver at de må være mer bevisste på hvordan de uttrykker seg enn tidligere.

Opplevelsen av økt frihet

For ungdom som bryter med tradisjonelle kjønnsroller, eller som identifiserer seg utenfor det binære kjønnssystemet, oppleves utviklingen ofte som positiv.

– «Jeg hadde aldri turt å være åpen for noen år siden. Nå er det mer normalt», sier en ungdom i slutten av tenårene.

Andre peker på digitale fellesskap som avgjørende:
– «På nettet fant jeg folk som forsto meg. Det gjorde det lettere å være meg selv også på skolen.»

Frykten for å si feil

Samtidig forteller andre unge at de i økende grad vegrer seg for å delta i samtaler om kjønn og identitet.

– «Jeg er redd for å stille spørsmål, fordi det kan tolkes som at jeg er imot noe», sier en gutt på videregående.

Flere sier de velger stillhet:
– «Jeg mener egentlig mye, men det føles tryggere å ikke si noe.»

Skolen som arena

Skolen er en sentral arena for disse spørsmålene. Her møtes:

• læreplanmål om inkludering og mangfold
• elevenes rett til ytringsfrihet
• ulike verdier hjemmefra

– «Lærerne vil at alle skal føle seg trygge, men det er ikke alltid rom for uenighet», sier en elev.

Andre mener utviklingen er positiv:
– «Det er mer åpenhet nå enn før.»

Ytringsrom under press?

Blant ungdom handler diskusjonen ofte om balansen mellom hensyn:

• trygghet for sårbare grupper
• retten til å stille spørsmål og være uenig

– «Jeg vil ikke såre noen, men jeg vil heller ikke føle at jeg må mene det riktige», sier en elev.

Andre mener tydelige grenser er nødvendige:
– «Hvis man ikke setter grenser, er det alltid noen som blir tråkket på.»

Hva sier forskning og tall?

Ungdata-undersøkelser viser høy aksept for mangfold blant ungdom. Samtidig rapporterer flere om stress knyttet til sosiale relasjoner og forventninger.

Forskere understreker at ungdom ikke er én gruppe. Erfaringene varierer etter kjønn, bosted, skolemiljø og sosial tilhørighet.

Et åpent spørsmål

For ungdom i Norge i dag er dette ikke en teoretisk debatt. Den handler om:

• hva man tør å si i klasserommet
• hvordan man uttrykker seg på nett
• hvordan man blir møtt av andre

– «Det føles som om vi fortsatt er midt i en prøveperiode», sier en ungdom.

Hvor grensene går mellom inkludering og ytringsfrihet, er fortsatt uavklart. Men for dem som vokser opp nå, er det en del av hverdagen.

Om anonymisering

Ungdomsstemmene i saken er anonymisert av hensyn til alder, skolemiljø og personvern.

Ung i Norge – serien

Dette er del av Riksnytts serie Ung i Norge, der vi følger hvordan unge i Norge opplever:

• identitet, kjønn og ytringsrom
• skole, press og forventninger
• psykisk helse og sosiale medier
• økonomi og fremtidstro

Flere saker publiseres fortløpende.

Kilder

• Ungdata, NOVA / OsloMet
• Utdanningsdirektoratet
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Forskning.no