Forord fra Riksnytt
I serien Ung i Norge tar vi opp unge mennesker sine egne historier og tanker om de utfordringene de møter i hverdagen.
Eline Ødegaard Prestbakk, som lider av endometriose, viser enorm mot og styrke ved å stå frem med sitt navn og bilde. Hun deler på en ærlig og åpen måte de vanskelige realitetene mange kronisk syke unge står overfor i skolen og arbeidslivet. Eline setter fokus på viktige samfunnsproblemer, som skolens fraværsregler, og hennes historie er en viktig påminnelse om behovet for mer forståelse, tilpasning og støtte for unge med helseutfordringer. Vi er stolte over å kunne dele Eline sin historie og håper at hennes ord vil bidra til økt åpenhet og endring.
Jeg er 19 år gammel og går på Kongsberg Videregående. Jeg har endometriose, en sykdom som gir meg ekstremt sterke smerter, og det fører til at jeg har mye fravær fra skolen. For å få hjelp tok jeg en prat med rådgiverne på skolen, og svaret var rett og slett at jeg bare måtte komme meg på skolen.
Når jeg har smerter, føles det som om jeg blir knivstukket med ti kniver i korsryggen. Smertene er så intense at det føles som om jeg skal dø. I tillegg blir jeg kvalm og får ikke i meg mat, og på noen dager kan jeg gå ned 5-11 kilo. Jeg havner på sykehuset for å få næring intravenøst, men rådgiverne på skolen sa at jeg fortsatt bare måtte komme på skolen. Er det virkelig slik skolen skal være?
Så jeg begynte å gå på skolen med morfin i kroppen, men smertene og kvalmen var fortsatt til stede. Jeg bor bare fem minutter unna skolen, men når jeg er dårlig bruker jeg opptil 20 minutter for å komme dit, og må ta flere pauser underveis.
Unge som er kronisk syke, mister både muligheten til å delta i arbeidslivet og i skolen. Fraværet vårt gjør at vi blir stigmatisert når vi senere skal søke jobb. Hvis man har mer enn 10% fravær, får man ikke karakter i et fag. Har man opptil 15%, kan man søke rektor om å få karakter, men det er fortsatt et problem. 10% fravær er ca. to gymtimer. Hvis man ikke får karakter i et fag, er man ikke kvalifisert til neste år.
Her om dagen satte jeg meg ned og tenkte: «Jeg trodde alle i Norge hadde rett på 13 års skolegang», men sånn er det ikke med de nye fraværsreglene. I stedet for at unge som er kronisk syke får straff for å være syke, burde legene være strengere med å dele ut sykemeldinger. Det burde heller være mulig å ta tak i de som skulker eller prøver å unngå å gå på skolen.
Det føles som om det ikke er lov å være syk. Det er som om vi blir straffet for å gå til legen. De sier at dette er for å ruste oss til arbeidslivet, men med de fraværsreglene er det ingen som er rustet for det. Hva slags arbeidsliv er det vi skal inn i, når man får mer enn to dagers fravær i løpet av året? Det er helt sinnsykt at et arbeiderparti kan tillate noe sånt mot unge mennesker som er kronisk syke. VI ER DE KOMMENDE ARBEIDERNE, men med disse reglene kommer vi aldri til å komme oss inn i arbeidslivet.