Folkeutvalgt eksklusjon.

Sykdom på individnivå er ikke særlig egnet til samfunnsdebatt.

Men, når samfunnet viser sykdomstegn på systemnivå bør så mange som mulig tiltre debatten.

Rett og slett for å vise at man bryr seg.

Denne siden har advart mot det jeg kaller strukturglidning mellom økonomisk og politisk makt i mange år.

Jeg har sett hvordan stadig mer pengemakt inngår som maktkonsentrasjon på stadig færre hender og hvordan modellene forplanter seg inn i nær sagt alle samfunnsstrukturer.

Høyre og Arbeiderpartiet har i særdeleshet latt seg forlede i denne sammenhengen.

Det har vært en usunn demokratisk periode hvor antatt makt har vært større den tildelte folkevalgte kompetansen.

Veien tilbake til folkestyrene kan dermed bli både krevende og lang.

Jeg håper lesere av denne siden blir deltakende i den samfunnsdebatten som nå må komme.

Først og fremst for å se på om den politiske makten er blitt for konsentrert og om de tillitsvalgte «tar seg selv til rette» på utsiden av den boksen som delegert folkevalgt kompetanse har gitt.

Det betyr at man må se på valgordningen og hvilke delegasjoner stemmeurnene reelt sett gir.

Det vil være første skritt av mange, men danne grunnlaget for besittelsen av tillit eller tvil.

Dernest må vi som samfunn få innsyn i den byråkratiske modellen slik at folk flest faktisk informeres om de politiske handlingsrom.

Jeg tror det kan være sterkt minkende i en hel del departement.

Et lite land som håndterer en såpass stor økonomi er slik jeg ser det en honning krukke for en hel rekke ideverksted som aldri var avtalt i et eneste valgprogram.

Systemet og strukturene ser ut til å ha evnen og muligheten til å vokse av og på seg selv.

Det er ikke bra – og utelukker på sett og vis også den reelle folkemakt.

Det smis med andre ord og forordninger uten egentlige samtykker.

Hvorfor skriver jeg dette.

Jo, fordi jeg vil ha tilliten tilbake.

Jeg vil vite om det foregår makt i makten, møter i møtene og om delegasjonene som folket har avgitt er avskrevet eller følges opp.

Å, ja – jeg kommer til å fortsette å skrive.

Ikke om individuell sykdom, men om sykdomstegn på systemnivå der vi som «vanlige folk» ikke deltar på grunn av en eller annen form for eksklusjon.

Ha en riktig fin onsdagskveld fra et Porsanger i sydøst ramling og lett snøkov.