USAs president Donald Trump advarer NATO-land om en «svært dårlig fremtid» dersom de ikke bidrar til å åpne Hormuzstredet. Utspillet kommer etter at Iran i praksis har blokkert den strategiske passasjen etter amerikanske og israelske angrep. Rundt en femdel av verdens olje transporteres gjennom stredet, og energimarkedene reagerte umiddelbart med kraftig prisoppgang.
Trump mener land som er avhengige av olje fra Persiabukta også må bidra militært til å sikre transporten. – Det er bare rimelig at de som drar nytte av stredet også bidrar til å beskytte det, sa presidenten i et intervju med Financial Times.
Ifølge amerikanske medier har Washington bedt blant andre Frankrike, Storbritannia, Japan og Sør-Korea om støtte til en operasjon for å åpne stredet.
Overraskelse over manglende planlegging Flere europeiske toppolitikere uttrykker samtidig overraskelse over det de beskriver som manglende strategisk planlegging fra Washington. Diplomater peker på at det lenge har vært kjent at Iran i en krisesituasjon kan forsøke å stenge Hormuzstredet – et av landets viktigste pressmidler mot Vesten. – Dette er nærmest lærebok-geopolitikk. At Iran svarer ved å true eller stenge Hormuz, burde ikke overraske noen, sier en europeisk diplomat til flere internasjonale medier.
Dermed står USA nå overfor en situasjon mange analytikere mener var forutsigbar: militær eskalering i regionen og et energimarked i sjokk.
Støres Nei I Norge har statsminister Jonas Gahr Støre allerede gjort det klart at landet ikke vil delta i en militær operasjon. – Dette er ikke Norges krig. Konflikten mangler et tydelig folkerettslig grunnlag, og Norge kommer ikke til å bidra militært, sa Støre tidligere. Uttalelsen markerer en tydelig avstand til Washington i en situasjon der flere europeiske land fortsatt vurderer hva de skal gjøre. Trump har foreløpig ikke kommentert Norges standpunkt direkte, men har gjentatte ganger kritisert allierte for å «nyte godt av amerikansk sikkerhet uten å bidra nok».
Kritikk etter bruddet med FN Kritikken mot Washington stopper ikke der. Flere diplomater mener situasjonen kunne vært håndtert annerledes dersom USA fortsatt hadde forsøkt å bruke multilaterale institusjoner. Etter at USA i stor grad har distansert seg fra United Nations (FN) i håndteringen av konflikten, mener kritikere at muligheten til å bruke internasjonale sanksjoner og diplomatisk press ble svekket. – En bred FN-prosess kunne lagt press på Iran uten at man havnet i en militær konfrontasjon så raskt, sier en tidligere europeisk diplomat.
Rapporter om store ødeleggelser Samtidig meldes det om omfattende skader etter gjensidige angrep mellom Iran og Israel. Flere israelske byer skal ha blitt rammet av iranske raketter og droner de siste dagene. Detaljene er fortsatt uklare, men israelske myndigheter har bekreftet betydelige ødeleggelser på infrastruktur.
Økonomisk press bak konflikten Krigen dreier seg nå i stor grad om økonomi. Trump administrasjonen ser at krigen er dyr, flere titalls millioner dollar hver dag og våpenlagre som minker i en fart enkelte er overasket over. Våpen industrien og selskaper som Martin lockhead er svært populære aksjer for tiden. Et lukket Hormuzstred betyr potensielt dramatisk høyere energipriser og økt press på verdensøkonomien. Samtidig peker flere økonomer på at USA selv står i en krevende finanspolitisk situasjon, med rekordhøy statsgjeld og økende bekymring rundt dollaren som global reservevaluta. Analytikere advarer om at en langvarig konflikt i Persiabukta kan forsterke presset mot verdenshandelen – og mot det internasjonale finanssystemet som fortsatt i stor grad er bygget rundt amerikansk økonomisk dominans.