Stortinget vedtok forrige torsdag å fjerne målet om at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2030. Dette målet ble først vedtatt i 2016 som en del av Norges forpliktelser etter Parisavtalen, men det har i flere år vært gjenstand for debatt. Nå har flertallet i Stortinget, bestående av partiene Frp, Høyre, Rødt, KrF og Senterpartiet, bestemt at Norge ikke lenger skal forplikte seg til å nå null netto klimagassutslipp innen 2030.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) uttrykte sterk kritikk mot vedtaket. – Dette er synd, sier Eriksen til Altinget. Han understreker at Norge har en tradisjon for å stå ved klimaforpliktelser, og at å trekke seg fra et mål før arbeidet er påbegynt kan svekke landets internasjonale posisjon.
Senterpartiet, som fremmet forslaget om å fjerne målet, mener det har vært et særnorsk initiativ som har vært vanskelig å definere og som ikke har hatt tydelige kostnadsrammer. – Ingen har på de siste ti årene klart å redegjøre for hva dette målet vil koste, eller hva det egentlig innebærer, sier Ole Herman Sveian fra Senterpartiet til VG.
Sveian og Senterpartiet ønsker å prioritere mer konkrete og jordnære løsninger i klimapolitikken, som biogass, energieffektivisering og opprusting av vannkraft. – Dette er løsninger som kan gi målbare resultater, sier Sveian.
Kritikken mot vedtaket har kommet fra flere miljøorganisasjoner. Både Zero og WWF har støttet opphevelsen av 2030-målet, men de har påpekt at det er viktig å sørge for at målet om netto nullutslipp ikke bare blir utsatt, men at det også blir en del av en langsiktig strategi. Zero påpeker at Norge må øke investeringene i tiltak som kan gi konkrete utslippsreduksjoner, fremfor å kjøpe klimakvoter fra andre land, som har vært en del av kritikken mot det tidligere målet.
Frøya Skjold Sjursæther fra MDG erkjenner at målet kanskje ikke har vært perfekt, men hun advarer mot å svekke det uten å erstatte det med et annet konkret mål. – Jeg mener at vi må være forsiktige med å fjerne et mål uten å ha en erstatning på plass. Det kan føre til en svekkelse av klimapolitikken på et tidspunkt hvor verden står overfor alvorlige klimautfordringer, sier hun til Altinget.
Rødts Sofie Marhaug går enda lengre i sin kritikk. Hun mener at det tidligere målet har vært et alibi for å kjøpe klimakvoter uten å gjøre tilstrekkelige utslippskutt i Norge. – Målet har blitt brukt som en form for grønn avlat, der Norge har betalt for utslippsreduksjoner i andre land, i stedet for å gjøre det nødvendige arbeidet her hjemme, sier Marhaug til NRK.
Vedtaket om å fjerne klimanøytralitetsmålet er et viktig punkt i norsk klimapolitikk. Flere eksperter frykter at det kan få konsekvenser for Norges internasjonale omdømme som en pådriver for klimainnsats, og spørsmålet om hvordan landet skal nå sine klimaforpliktelser i fremtiden er nå mer uavklart enn noen gang.
Kilder: