I Norge risikerer elever med helseutfordringer å bli straffet av et rigid skolesystem, hvor strenge fraværsregler kan hindre dem i å få den nødvendige tilretteleggingen for å fullføre sin utdanning. Riksnytt har dykket ned i hvordan dagens fraværsregler praktiseres, etter å ha lest den sterke historien til Eline Ødegaard Prestbakk, en 19 år gammel elev som lider av endometriose.

Eline Ødegaard Prestbakk – En historie om kamp og strenge fraværsregler

Eline Ødegaard Prestbakk har slitt med alvorlige helseproblemer som følge av endometriose, en sykdom som gir sterke smerter og betydelig fravær fra skolen. I hennes historie beskriver hun hvordan fravær på grunn av sykdom førte til at hun fikk beskjed om at hun bare måtte komme seg på skolen. Til tross for intense smerter og kvalme, måtte hun gå på skolen med morfin for å kunne delta på undervisningen. På grunn av det høye fraværet, risikerte hun å miste karakterer, noe som kunne hindre henne i å kvalifisere til neste skoleår.

Historien hennes belyser et viktig spørsmål: Hvordan kan et system, som skal sikre alle elever en rettferdig utdanning, være så rigid at det ikke gir plass til elever som sliter med helseproblemer?

Skolens begrensede fleksibilitet

Etter at vi i Riksnytt leste Eline sin historie, dykket vi videre inn i lovverket og kontaktet både Kongsberg Videregående Skole og relevante departementer for å få innsikt i hvordan skolesystemet håndterer fravær og tilrettelegging for elever med helseproblemer. Skolens svar peker på at de har begrensede muligheter til å tilpasse fraværsreglene. De påpekte at de kan tilby tilrettelegging i form av justeringer i arbeidsmengde eller alternative læringsformer, men at nasjonale fraværsregler setter strenge rammer for hva de kan gjøre.

Skolen bekreftet at fraværsreglene er nasjonalt fastsatt og at de ikke kan fravike disse reglene. Selv om det er rom for å gjøre unntak i spesifikke tilfeller av dokumentert sykdom, er det svært lite fleksibilitet i hvordan de kan håndtere høyt fravær for elever som er syke. Skolen har ikke mulighet til å justere fraværsgrensene på egenhånd.

Udir om tilrettelegging og fraværsregler

Vi kontaktet også Utdanningsdirektoratet (Udir) for å få en bedre forståelse av hvordan lovverket praktiseres. Udir understreker at skolene kan bruke skjønn, men at de er bundet av de nasjonale fraværsreglene. I henhold til Opplæringsloven og Forskrift om vurdering har skolene begrensede muligheter til å tilpasse vurdering og opplæring for elever med helseproblemer. Fraværsgrensen på 10% er en nasjonal regel, og unntak for fravær på grunn av sykdom er mulig, men det er svært begrenset i hvilke tilfeller dette kan brukes.

Ifølge Udir er det rom for å stryke fravær som ikke er knyttet til elevens prestasjoner, men disse unntakene kan kun vurderes i spesifikke situasjoner. Dette understreker at selv om det finnes en viss fleksibilitet, er det svært begrenset for elever som har helseproblemer og sliter med fravær.

Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?

Skolene har et ansvar for å tilrettelegge opplæringen for elever med spesielle behov, inkludert helseutfordringer, i henhold til Opplæringsloven § 9a-3. Dette innebærer at det bør være en større grad av fleksibilitet for elever som er syke, slik at fravær ikke skal hindre dem i å kvalifisere til videre utdanning.

I tillegg bør det være rom for alternative vurderingsmetoder, som for eksempel muntlig eksamen eller hjemmeeksamen, for elever som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av helseproblemer. Dette ville kunne gi elever som Eline en mer rettferdig mulighet til å demonstrere sin kompetanse og sikre at sykdom ikke står i veien for deres videre utdanning.

Et rigid system som trenger endringer

Basert på Eline Ødegaard Prestbakk sin historie, og svarene vi har fått fra både skolen, Udir og departementene, er det klart at det norske skolesystemet er rigid når det gjelder fraværsregler og tilrettelegging for elever med helseproblemer. Selv om lovverket åpner for noen unntak, er det ikke nok fleksibilitet til å imøtekomme behovene til elever som Eline, som lider av alvorlige helseproblemer. Dette stiller spørsmål ved om lovverket og praksisen rundt fraværsgrensene faktisk sikrer en rettferdig behandling for alle elever.

I lys av dette, bør myndighetene vurdere å endre fraværsreglene slik at de gir mer rom for medfølelse og fleksibilitet, spesielt i tilfeller hvor sykdom er en betydelig årsak til fravær. Dette vil være et viktig skritt for å sikre at elever som allerede er i en vanskelig situasjon ikke blir hindret i å fullføre sin utdanning.