Politikerne i Sauda har satt ned foten for kommunedirektørens planer om å kjøpe elektrisk renovasjonsbil.
Et enstemmig utvalg for areal, næring og kultur valgte å skrote planene – til tross for at administrasjonen anbefalte investeringen av hensyn til klima og utslippskutt.
Det melder Radio Haugaland, som først omtalte saken.
Frykter teknisk svikt
Ifølge saken var det særlig tre forhold som fikk politikerne til å si nei:
Pris: Den elektriske søppelbilen er anslått å koste rundt det dobbelte av en tradisjonell dieselbil.
Teknisk risiko: Politikerne frykter hyppige feil og kostbare reparasjoner.
Levetid: Usikkerhet rundt batterier og teknologi på sikt.
Dermed går Sauda imot en utvikling mange andre kommuner nå følger, hvor fossil renovasjon fases ut til fordel for elektriske kjøretøy.
En nasjonal trend
De siste årene har stat, fylkeskommuner og kommuner i stadig større grad stilt krav om utslippsfrie løsninger i offentlige anbud.
Blant annet gjelder dette:
○kollektivtrafikk med el-busser
○krav om elektriske ferger
○krav om utslippsfrie taxier i enkelte byer
○elektriske maskiner i bygg- og anleggsprosjekter
Slike krav er ofte avgjørende for å få kontrakter i offentlig sektor. Samtidig mener kritikere at kravene bidrar til å presse opp kostnadene.
Dyrere kollektivtransport
Flere operatører har advart om at elektrifiseringen øker investeringskostnadene betydelig. Ladeinfrastruktur, batterier og nytt materiell kan gjøre anbudene dyrere.
I Oslo opplevde kollektivsystemet også problemer da en kuldeperiode førte til redusert rekkevidde og forsinkelser i el-bussdriften. Batteriene måtte bruke mer energi både til fremdrift og til oppvarming av kupeen, noe som ga hyppigere lading og enkelte kansellerte avganger. Kulde påvirker også rekkevidden på el-kjøretøy generelt. Tester har vist at batterirekkevidden kan falle betydelig i vintertemperaturer.
Dette har ført til en mer praktisk bekymring blant enkelte operatører: Når bussene sparer strøm, kan passasjerene oppleve kaldere kupé.
Glatt føre og tunge kjøretøy
Elektriske kjøretøy er ofte tyngre enn tilsvarende dieselmodeller fordi batteriene veier flere tonn.
Transportbransjen peker på at det kan gi utfordringer på smale vinterveier og på veier med svak bæreevne – særlig i distriktene.
Tunge kjøretøy kan også bidra til raskere slitasje på veidekket, noe som igjen kan øke vedlikeholdskostnadene for kommuner og fylkeskommuner.
Diesel som lader elektrisk
Elektrifisering av bygg- og anleggsbransjen har også fått kritikk. Flere entreprenører peker på paradoksale situasjoner hvor dieseldrevne aggregater brukes til å lade elektriske gravemaskiner på anleggsplasser uten tilstrekkelig strømkapasitet.
Lignende problemstillinger er rapportert i maritim sektor, hvor enkelte hybrid- eller batteriferger må bruke dieselgeneratorer om bord for å sikre nok kraft til batterisystemene.
Kritikere mener dette kan redusere klimaeffekten i praksis.
Debatten fortsetter
Sauda-vedtaket illustrerer en bredere diskusjon som nå går i mange norske kommuner:
Hvor raskt skal transportsektoren elektrifiseres – og hvem skal betale regningen?
For politikerne i Sauda ble svaret klart denne gangen.
Driftssikkerhet og økonomi veide tyngre enn symbolpolitikk.