Finlands president Alexander Stubb mener Russland er på vei mot nederlag i Ukraina. Flere analyser peker på enorme tapstall, økonomisk press og manglende strategisk fremgang. Samtidig advarer forskere mot å trekke bastante slutninger i en krig som fortsatt fremstår fastlåst.
I et intervju med den danske avisen Politiken, senere sitert av blant andre B.T. og TV 2 Danmark, sier Finlands president Alexander Stubb at Russland ikke har oppnådd sine viktigste mål tre år etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Ifølge Stubb er krigen blitt en ekstremt kostbar utmattelseskamp for Moskva.
– Russland er i ferd med å tape denne krigen, sier han til Politiken, og peker særlig på høye tapstall og svak økonomisk utvikling.
Store menneskelige tap
Presidenten viser til at titusener av russiske soldater skal ha mistet livet på kort tid. Bare de siste to månedene anslår han at rundt 65.000 russiske soldater er drept. Flere vestlige analyser støtter bildet av betydelige tap. Ifølge vurderinger omtalt av amerikanske tenketanker som Center for Strategic and International Studies (CSIS) og Institute for the Study of War (ISW), kan Russlands samlede tap – inkludert sårede – ha passert 1,25 millioner siden invasjonen startet i februar 2022. I januar 2026 skal Russland ifølge analyser ha mistet flere soldater enn de klarte å rekruttere samme måned, noe som forsterker presset på mobilisering og kontraktsystemer. Stubb peker også på kostnadene ved territorielle gevinster.
– Russland har måttet betale med livet til rundt 157 soldater for hvert erobrede kvadratkilometer, sier han til Politiken.
Minimal fremgang på slagmarken
Til tross for enkelte taktiske fremskritt i deler av Donetsk-, Luhansk-, Kherson- og Zaporizjzjja-regionene, beskrives utviklingen langs frontlinjen fortsatt som en stillingskrig.
Flere analyser gjengitt av blant annet CSIS peker på at russiske styrker enkelte steder bare har rykket frem mellom 15 og 70 meter daglig gjennom 2025 og inn i 2026. Dette har gitt Russland begrensede territorielle gevinster sammenlignet med ressursene som brukes.
Royal United Services Institute (RUSI) har i analyser argumentert for at Russland har mislyktes i flere av sine opprinnelige strategiske mål, blant annet politisk kontroll over Ukraina, økonomisk bærekraft og internasjonal legitimitet.
Økonomisk press hjemme
Også økonomien trekkes frem som en sårbarhet.
Stubb viser i intervjuet til at Russland står overfor et stort budsjettunderskudd, svak vekst og høy inflasjon. Rentenivået ligger samtidig på et svært høyt nivå. Han mener dette gjør det vanskelig for president Vladimir Putin å avslutte krigen. Ifølge Stubb kan en plutselig hjemsendelse av hundretusener av soldater skape økonomiske og sosiale utfordringer dersom staten ikke klarer å finansiere lønninger og støtteordninger.
Advarer mot bastante konklusjoner
Ikke alle deler Stubbs vurdering fullt ut. Førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Aarhus Universitet, Rasmus Brun Pedersen, sier til Politiken at tapstall alene ikke nødvendigvis avgjør utfallet. Han peker på at Russland historisk har vist evne til å tåle langt høyere menneskelige kostnader enn vestlige land ville akseptert.
Samtidig har Russland intensivert luftangrep mot ukrainsk infrastruktur tidlig i 2026 og satser i økende grad på langtrekkende droner og hybrid krigføring. Ukraina står på sin side fortsatt sterkt avhengig av militær og økonomisk støtte fra vestlige land. Analyser fra ISW understreker at uten fortsatt våpenleveranser og finansiering kan frontlinjene raskt bli mer sårbare for russiske gjennombrudd. Dermed fremstår krigen fortsatt som en kamp der begge parter betaler en svært høy pris — uten at noen av dem foreløpig kan erklære seier.
Om Russland faktisk er i ferd med å tape, slik Stubb hevder, vil trolig først avgjøres av utviklingen i økonomien, mobiliseringsevnen og den politiske viljen både i Moskva, Kyiv og vestlige hovedsteder gjennom 2026.