Sveriges energiminister Ebba Busch har valgt en annen tone enn den vi er vant til fra norske politikere. Når EU nå diskuterer regler som kan flytte deler av flaskehalsinntektene i strømnettet til europeiske nettprosjekter, svarer hun kontant. Sverige skal ikke uten videre akseptere at penger fra det svenske strømnettet sendes ut av landet. Hun varsler høylytt motstand. I Norge er det stille.

EU vil ha en bit av strømnettet
Kjernen i striden er flaskehalsinntektene – pengene som oppstår når strøm flyter mellom områder med ulike priser. I Norge brukes disse inntektene i stor grad til å finansiere nettet og redusere nettleien for folk og næringsliv.
EU-kommisjonen har lansert et forslag der 25 prosent av slike inntekter kan gå til europeiske nettprosjekter.
Med andre ord, penger som i dag går til norske nettleiere kan i stedet ende opp i et felles europeisk system. Forslaget er ikke vedtatt. Men signalet er tydelig. Brussel vil ha mer kontroll over energisystemet.

Et spleiselag nordmenn allerede har betalt
Det norske strømnettet er ikke bygget av EU. Det er bygget av norske skattebetalere. Gjennom tiår med investeringer i vannkraft, linjer og transformatorstasjoner har Norge – og Sverige – bygget et av verdens mest stabile kraftsystemer. Det er et spleiselag som er finansiert gjennom dugmad, skatter, avgifter og nettleie. Derfor reagerer mange når EU nå diskuterer å ta en del av inntektene fra dette systemet.
For mange fremstår det som en ny type energipolitisk bompengesystem. Europa må rydde i sitt eget energimarked
Europa har de siste årene havnet i en energipolitisk skvis. Kraftverk er lagt ned. Importavhengigheten har økt. Prisene har blitt mer ustabile.
Det er en situasjon mange land nå forsøker å løse gjennom mer integrasjon i energimarkedet.
Men det er et legitimt spørsmål om løsningen skal være at land som Norge – med et stabilt og fungerende kraftsystem – i større grad skal bidra til å finansiere dette.

En debatt som mangler i Norge
Sverige har fått en tydelig stemme i saken. I Norge virker mange politikere mer forsiktige.
Det er kanskje forståelig.
Energipolitikk i Europa er komplisert. Men nettopp derfor burde debatten tas åpent. For når energiregler i økende grad bestemmes gjennom EU-systemet og senere tas inn via EØS-avtalen, er det rimelig å spørre:
Hvor går grensen for hva Norge skal akseptere?
Det spørsmålet fortjener et klart svar. Helst før noen andre begynner å fordele inntektene fra det norske strømnettet. ⚡