Opplysninger fra rettssaken mot tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen har satt søkelys på forholdet mellom arbeidsgiversiden og fagbevegelsen i Norge. Flere hundre restaurantregninger der Fellesforbundets leder Jørn Eggum er oppført som deltaker, har utløst debatt om hvor tett kontakten mellom partene egentlig har vært.

Ifølge dokumentasjon lagt frem i rettssaken skal Eggum være oppført på over 200 restaurant- og barregninger betalt av Norsk Industri. Regningene stammer fra en periode der Lier-Hansen ledet organisasjonen, som er en av de viktigste motpartene til Fellesforbundet i lønnsoppgjørene. Opplysningene ble først omtalt av blant andre E24 og flere andre medier.

Sentral rolle i lønnsoppgjørene
Både Eggum og Lier-Hansen har hatt nøkkelroller i det såkalte frontfaget. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri forhandles først. Resultatet derfra blir normalt rammen for lønnsveksten i resten av norsk arbeidsliv. Dermed sitter nettopp Fellesforbundet og Norsk Industri i en sentral posisjon når lønnsrammen for store deler av Norge fastsettes.

Regninger fra uformelle møter
Restaurantregningene som er omtalt i rettssaken, stammer fra flere kjente utesteder i Oslo, blant annet:
Dovrehallen
Lorry
Theatercaféen
Alex Sushi

Ifølge dokumentasjonen skal Eggum være oppført på over 230 regninger, med samlede restaurantutgifter på flere hundre tusen kroner.
Eggum har i medieomtale uttalt at det er umulig at han kan ha vært til stede på alle møtene regningene viser til.

Kritikk fra kommentatorer
Saken har også utløst politisk og faglig debatt.
I et leserinnlegg i Nettavisen skriver arbeidslivskommentator Elin Ørjasæter at opplysningene fra rettssaken reiser spørsmål om for tett omgang mellom arbeidsgiversiden og fagforeningene. Hun peker særlig på at personer som sitter på hver sin side av bordet i lønnsoppgjør samtidig kan ha hatt omfattende uformell kontakt.

Kan utfordre tilliten
Flere arbeidslivseksperter har tidligere pekt på at frontfagsmodellen er avhengig av høy tillit mellom partene i arbeidslivet. Modellen har i flere tiår vært sett på som en av bærebjelkene i norsk økonomi og lønnsdannelse.

Bilde blir ikke mindre provoserende når det viser seg at en journalist fra VG også har deltatt år flere middager med i overkant mye å drikke og spise. Dette setter saken om mulig i et enda mer mistenkelig lys.

Spørsmålet flere i fagbevegelsen stiller seg nå er om de siste årenes oppgjør var avtalt spill, at oppgjøret nærmest ble avtalt over noen flasker vin, godt å spise og snaps? Har de holdt hele Norges arbeidstakere for narr?

Riksnytt vil følge opp saken og stille spørsmål til sentrale tillitsvalgte bredt i fagbevegelsen.

Opplysningene fra rettssaken mot Lier-Hansen har nå ført til en ny diskusjon om hvor grensen bør gå mellom relasjonsbygging og uformell påvirkning.