Regjeringen øker støtten til praktisk læring i skolen betydelig. I år deles det ut 191 millioner kroner til kommuner over hele landet for å sikre elevene en mer aktiv og variert skolehverdag. Dette er en solid økning fra fjorårets pott på 160 millioner kroner. Som noe helt nytt utvides ordningen i år til å også inkludere de yngste elevene på 1. til 4. trinn.
For de yngste barna handler denne utvidelsen om å skape rom for mer lek, kreativitet og aktiv læring. Et hovedmål er å redusere mengden stillesitting i klasserommene.
– Å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert er en viktig del av regjeringens plan for Norge. For de yngste barna er det viktig at de får leke, oppleve mestring og trygghet, og ikke opplever for mye stillesitting. Med disse midlene sørger vi for at kommunene i enda større grad kan kjøpe inn utstyr som fremmer lek, aktivitet og praktisk læring, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Enorm interesse for kreative prosjekter
Nesten alle landets kommuner har søkt om å få ta del i regjeringens satsing. Midlene er et øremerket tilskudd som fordeles etter antall elever i hver kommune. For en gjennomsnittlig kommune med rundt 1000 elever betyr dette et tilskudd på over 300 000 kroner til nytt utstyr. Selv de aller minste kommunene får midler til å skape en mer engasjerende undervisning.
Kunnskapsministeren gleder seg over det store engasjementet ute på skolene.
– Interessen for å gjøre skolehverdagen mer praktisk er enorm. Det er utrolig mange kreative og spennende prosjekter det søkes penger til, og jeg gleder meg til å se hva skolene kommer til å få til med disse midlene, forteller Nordtun.
Satsingen på de laveste trinnene er del av en bredere utdanningspolitisk endring. Regjeringen ønsker å legge om skolehverdagen for de yngste. Elevene skal naturligvis lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne, men rammene rundt læringen skal være langt mer aktive.
For å sikre at skolene har fasilitetene som kreves for praktisk undervisning, støtter staten også tunge investeringer i selve skolebyggene. Gjennom en egen rentekompensasjonsordning får kommunene drahjelp til å oppgradere sløydsaler, skolekjøkken, kunst- og håndverksrom og uteområder. Investeringsrammen for denne ordningen ligger på 3 milliarder kroner i 2026, og regjeringen planlegger å trappe opp beløpet til 8 milliarder kroner over de neste fem årene. Sammen med utstyrs-tilskuddet legger dette grunnlaget for en massiv modernisering av den norske skolen.