I telegrammet varsler Putin at han ønsker å videreutvikle det strategiske partnerskapet mellom Moskva og Pyongyang ytterligere.
– Vi i Russland setter stor pris på din personlige innsats for å styrke det vennlige samarbeidet mellom våre to land, skriver Putin i telegrammet. Han understreker at samarbeidet vil fortsette og utvikles videre på alle områder.
En allianse bygget på krig
Forholdet mellom Russland og Nord-Korea har endret karakter dramatisk siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Det som lenge var et kjølig og distansert forhold mellom to ideologisk beslektede stater, har utviklet seg til et tett strategisk partnerskap – drevet frem av felles behov og felles fiender i vest.
Nord-Korea begynte allerede sommeren 2022 å sende store mengder artilleriammunisjon til Russland. Siden har leveransene bare økt i omfang. Nordkoreanske ballistiske missiler av typen KN-23 er ifølge vestlig etterretning blitt brukt mot ukrainske byer. I tillegg har Pyongyang sendt flere tusen soldater til å kjempe på russisk side – en helt ny dimensjon i samarbeidet som ikke har noen historisk parallell.
Ifølge sørkoreanske myndigheter har Nord-Korea tjent opp mot 14,4 milliarder dollar på det militære samarbeidet med Moskva. For et land med et bruttonasjonalprodukt på rundt 40 milliarder dollar er dette en enorm inntektsstrøm – og bidrar til å dempe effekten av de internasjonale sanksjonene som i årevis har forsøkt å presse regimet. Et symbol på hvor tett de to lederne har blitt, var Putins besøk i Pyongyang i juni 2024 – det første på 24 år. Under besøket signerte de to en avtale om gjensidig militær bistand, som slår fast at landene skal hjelpe hverandre militært dersom ett av dem blir angrepet. Nord-Koreas statsmedier omtalte avtalen som et gjennombrudd for det bilaterale forholdet.
Kim Jong-un på sin side har ved flere anledninger lovet Putin ubetinget støtte. I januar i år erklærte han at Nord-Korea vil støtte alle Putins beslutninger og politiske valg – «uansett omstendighetene».
Hva får Nord-Korea igjen?
Mens Russland får sårt tiltrengt ammunisjon, soldater og diplomatisk støtte, er det nordkoreanske ønskelisten også betydelig. Ifølge eksperter ønsker Pyongyang primært tilgang til russisk militærteknologi – særlig knyttet til atomdrevne ubåter og satellitter. Russland har allerede antydet at de vil hjelpe Nord-Korea med sitt romfartsprogram, og vestlige etterretningstjenester frykter at teknologioverføringen også kan gi Nord-Korea et løft i utviklingen av langtrekkende missiler og atomvåpen.
I tillegg mottar Nord-Korea matvarer og andre varer gjennom handelssamarbeidet med Russland – noe som er viktig for et regime som lenge har slitt med å brødfø sin egen befolkning. Alliansen mellom Moskva og Pyongyang vekker sterk bekymring blant vestlige land, Nato og Sør-Korea. Frykten er ikke bare at Nord-Korea bidrar til å forlenge krigen i Ukraina, men også at Russland i retur hjelper et av verdens mest lukkede og uforutsigbare atomvæpenstater til å bli enda farligere.
Analytikere peker på at samarbeidet representerer noe kvalitativt nytt. Det er ikke lenger snakk om løse forbindelser mellom to isolerte stater, men om en dypt integrert strategisk allianse med militære, økonomiske og teknologiske dimensjoner – og med en traktatfestet forpliktelse om gjensidig forsvar.
Putins telegram til Kim er i så måte ikke bare en høflighetsgest. Det er et politisk signal om at Russland ikke har tenkt å løsne grepet om dette partnerskapet – uansett hvordan krigen i Ukraina ender.