Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har nå offentliggjort det oppdaterte kostnadsanslaget for verdens første skipstunnel. Etter flere dager med lokalt press for å få utlevert tallene, bekrefter departementet at den nye prislappen ligger på 8,6 milliarder kroner.

Dette er en reduksjon på drøye én milliard kroner fra krisetallene i fjor høst, men sluttsummen ligger fremdeles langt over det Stortinget i sin tid vedtok.

– Kostnadsanslaget er fortsatt godt over det Stortinget har vedtatt, selv om det har blitt noe lavere enn fjorårets anslag. Det viser at prosjektet ikke kan gjennomføres innenfor den kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding gjengitt av Kystmagasinet.

At milliarder av statlige kroner fortsatt skal diskuteres for et enkeltprosjekt på Vestlandet, holder liv i en langt bredere diskusjon om fordelingen av Norges samferdselsbudsjetter.

Argumentene for tunnelen

For forkjemperne handler Stad skipstunnel om liv, helse og næringsutvikling. Havstykket utenfor Stadhalvøya regnes som et av de mest værharde og farlige langs norskekysten.

En tunnel vil sikre trygg passasje for både passasjerskip og nyttetrafikk, uavhengig av værforhold. Tilhengere peker på at prosjektet vil knytte kysten tettere sammen, gi mer effektiv godstransport og være et enormt løft for sjømatnæringen og den maritime industrien.

Gjennom forhandlinger med tre entreprenører har Kystverket nå klart å barbere prisen gjennom endringer i blant annet portalområdene. At prisen nå er redusert fra anslaget på 9,6 milliarder kroner til 8,6 milliarder (inkludert merverdiavgift), ses på lokalt som et avgjørende skritt for å få prosjektet realisert.

Kontrasten til hverdagsreisene

På den andre siden av debatten står de som peker på et betydelig etterslep i vedlikeholdet av eksisterende infrastruktur. Når et maritimt prestisjeprosjekt til 8,6 milliarder kroner prioriteres, stilles det opp mot det skrikende behovet for utbedringer i andre deler av landet.

Et eksempel er situasjonen i Trøndelag, hvor fylkeskommunen og staten sliter med å finne inndekning til livsviktige oppgraderinger av rasutsatte og trafikkfarlige veistrekninger. Mange veiprosjekter settes på vent på ubestemt tid grunnet stramme økonomiske rammer.

Det samme gjelder jernbaneutbygging. Nord-Norgebanen, som Jernbanedirektoratet i 2023 anslo vil koste om lag 281 milliarder kroner, er et annet eksempel på store nasjonale prosjekter som kjemper om de samme midlene.

Soneprising og kollektivtilbud

Prioriteringsdebatten strekker seg også til hverdagsreisene i distriktene. For mange pendlere utenfor de sentrale byområdene er mangelen på midler til samferdsel merkbar gjennom høye billettpriser og lav frekvens på buss og tog.

Reisende som bor utenfor den rimeligste sentrumssonen (ofte kalt takstsone 1), opplever at kollektivtransport over flere soner utgjør en betydelig økonomisk belastning i hverdagen. Flere lokalpolitikere og interesseorganisasjoner har lenge etterlyst statlige midler for å subsidiere og bygge ut et reelt, prisgunstig kollektivtilbud i distriktene. Milliardbruken på enkeltprosjekter som Stad skipstunnel trekkes dermed ofte frem i diskusjonen om hva som gir størst samfunnsøkonomisk nytte for flest mulig.

Veien videre for prosjektet

Den opprinnelige styringsrammen som Stortinget i sin tid vedtok, var prisjustert til knappe 5,4 milliarder kroner. Regjeringen stanset arbeidet med tunnelen i forslaget til statsbudsjett for 2026 nettopp på grunn av overskridelsene.

I forbindelse med trontaledebatten ba et stortingsflertall regjeringen om å sikre at Kystverket fullførte forhandlingene for å identifisere kutt. Denne jobben er nå gjort. Regjeringen opplyser at de vil gjennomgå Kystverkets rapport i detalj, før de kommer tilbake til Stortinget med sin endelige anbefaling.

Kilder:

  • Kystmagasinet / Nærings- og fiskeridepartementet: Offentliggjøring av oppdatert kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner.
  • Fjordenes Tidende / NRK Vestland: Tidligere nyhetsmeldinger om hemmeligholdet.
  • Jernbanedirektoratet: Konseptvalgutredning (KVU) fra 2023 angående kostnadsanslag for Nord-Norgebanen.