Det er temmelig råtne greier som nå rulles ut i media. Mennesker med viktige samfunns verv synes å ha hatt en appetitt på egen selvberikelse som er aldeles kvalmende.
Fellesnevneren ser å være et slags topptungt politisk nivå som deler «sengen» med rå økonomisk makt.
Konspirasjonsteoriene får jaggu meg bøtter med vann på mølla.
Denne siden har advart mot nettopp dette i mange år.
Rett og slett fordi den øverste samfunnsledelsen alt for ofte faller sammen med økonomisk rådgiving og PR byrå.
Dermed veksler man mellom økonomisk og politisk makt i en og samme humanteori.
Hvor mange toppolitiske verv har vi ikke sett vandrer mellom private og offentlige posisjoner bare de siste 8 årene.
Det fører selvfølgelig til venners venner og bekjentskap i neste bekjentskap.
Sylvi Listhaug har selvfølgelig helt rett når hun ber om en uavhengig gransking.
Den bør heller ikke avgrenses til utenriksdepartementet, men også se på de totale samfunnsstrukturene som er utviklet i et land som oser av penger.
Hvordan er det for eksempel mulig å subsidiere fullstendig grenseløse «grønne» industriprosjekter med fellesskapets arv.
Hvem er det som egentlig sitter med snellene.
På en måte er det greit at Epstein filene nå ruller over skjermene.
Rett og slett vi som «vanlige folk» får et innblikk i en verden som er høyst reell, men fullstendig etisk avmagret og sannsynligvis også smittende.
Det er ikke lengre konspiratorisk å dele en slik bekymring. Det er heller en dyd av nødvendighet.
Jeg spør.
Hvordan har vi råd til å lønne flere konsulenter enn vi har bønder og flere rådgivere enn vi har fiskere.
Det er klart dette er en strukturell egenskap som skjer når store deler av samfunnet blir en økonomisk motivert tenketank.
Vi skal i alle fall på ball. Det blir spennende og se hvem som dukker opp bak maskene.