På 1950- og 60-tallet fantes det et yrke i Oslo som i dag høres ut som en skrøne: oppsanger for kabelstrekk. Jobben besto i å synge høyt og tydelig mens tunge elektriske kabler ble trukket gjennom gatene.

Rare yrker

Denne saken er del av serien Rare yrker – historier om norske jobber som en gang var helt nødvendige, men som i dag fremstår som rare, morsomme eller ubegripelige. Yrker forsvinner ikke fordi de var dumme, men fordi samfunnet endrer seg.

Oppsangeren Svend Helstrup, omtalt som en av de siste i sitt slag. Foto: Wikimedia Commons.

Hva gjorde oppsangeren?

Oppsangeren gikk foran eller midt i arbeidslaget når Oslo Lysverk trakk tunge kabler gjennom gatene. Ved å synge i fast takt sørget han for at alle dro samtidig. Sangen fungerte både som tempoangivelse og som enkel kommunikasjon i støy og kaos.

Dette var før trekkemaskiner, sambandsutstyr og detaljerte HMS-rutiner. Når mange menn skulle trekke samtidig, var rytme avgjørende.

Hvorfor fantes yrket?

Kabelstrekk var fysisk krevende og risikofylt. Uten felles takt kunne kabelen stoppe brått, rykke til eller skade arbeiderne. Oppsangeren var et praktisk svar på et konkret problem: hvordan få mange mennesker til å jobbe som én enhet.

Et yrke med stemme

Den mest kjente oppsangeren var Svend Helstrup, ansatt i Oslo Lysverk. Han ble senere kjent gjennom NRK-innslag og arkivopptak, og omtales ofte som Norges siste oppsanger.

NRK-arkiv: oppsangeren i arbeid

NRK har bevart filmopptak som viser hvordan oppsangeren faktisk jobbet i praksis.

(Lenken peker til historisk NRK-opptak tilgjengelig via YouTube hobbyhumoristen.)

Hvorfor forsvant oppsangeren?

Yrket ble overflødig da teknologien tok over. Trekkemaskiner, bedre planlegging, tydelige kommandoer og moderne sikkerhetsrutiner gjorde sang unødvendig. Mot slutten av 1970-tallet var oppsangeren historie.

Spor i dag

I dag lever oppsangeren videre kun i arkiver, gamle TV-innslag og som et påminnelse om en tid da menneskelig stemme erstattet maskiner, sensorer og varsellamper.

Kilder