Oljeprisene skyter kraftig i været etter at krigen mellom USA, Israel og Iran eskalerte sist helg.
Fredag passerte global råolje 90 dollar fatet, etter en økning på rundt 30 prosent siden krigen startet, ifølge internasjonale markedsdata.
Analytikere beskriver situasjonen som den kraftigste prisoppgangen siden energisjokket i starten av pandemien i 2020. Bakgrunnen er frykt for at krigen kan stanse store deler av verdens oljeleveranser fra Midtøsten.
Hormuzstredet, en av verdens viktigste transportårer for energi, står alene for rundt 20 prosent av all global oljehandel. Når trafikken der trues, reagerer markedene umiddelbart.
Flere energiministre i regionen advarer nå om at oljeprisen kan stige til så mye som 150 dollar fatet dersom konflikten sprer seg ytterligere, melder finansial Times.
Strategisk spill om verdens olje
Krigen handler ikke bare om militær makt – men også om kontroll over energiforsyning.
Iran er en viktig leverandør av olje til Asia, særlig til Kina. Hvis iranske leveranser stoppes eller reduseres, kan det ramme kinesisk økonomi og samtidig presse oljeprisene opp globalt.
Samtidig har USA det siste månedene gjennomført en dramatisk geopolitisk manøver i en helt annen del av verden.
Tidlig i 2026 gjennomførte amerikanske styrker en operasjon i Venezuela som førte til at landets president Nicolás Maduro ble fjernet og diplomatiske forbindelser med Washington gjenopprettet. Venezuela sitter på verdens største påviste oljereserver, anslått til rundt 300 milliarder fat.
Trump-administrasjonen har samtidig åpnet for et omfattende samarbeid for å få venezuelansk olje tilbake på verdensmarkedet.
Resultatet er et mulig strategisk paradoks:
Mens krigen i Midtøsten truer globale leveranser, kan USA samtidig ha sikret seg tilgang til en av verdens største olje-reserver i Latin-Amerika. Om det var planlagt eller ikke, betyr det at USA kan stå sterkere energimessig enn mange andre land dersom krisen eskalerer.
Et nytt energidilemma for Europa
Den kraftige prisøkningen skaper samtidig et geopolitisk dilemma for Europa. Hvis olje fra Midtøsten blir vanskeligere å få tak i, kan presset øke for å gjenoppta kjøp av russisk energi.
Det vil i så fall få en politisk bakside:
Mer oljeinntekter kan styrke Russlands økonomi – og dermed indirekte bidra til finansiering av krigen i Ukraina. Europa kan dermed havne i en klassisk geopolitisk catch-22:
For å håndtere energikrisen kan man ende med å styrke landet man samtidig forsøker å svekke.
Dette betyr det for Norge
For norske forbrukere kan utviklingen merkes raskt.
Historisk har kraftige oljehopp ført til:
-dyrere drivstoff
-høyere transportkostnader
-økte matpriser
-ny inflasjonspress. -høyere renter
Hvis konflikten i Midtøsten fortsetter eller sprer seg, peker flere analytikere på at 100 dollar fatet kan bli neste stopp.
Da kan verden stå foran et nytt globalt energisjokk.
Kilder: Reuters, Finansielle Times, NBC news.