Denne morgenen lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og barne- og familieminister Lene Vågslid de oppdaterte nasjonale skjermrådene for barn og unge. Lanseringen skjedde sammen med helsedirektør Cathrine Lofthus.
Skjermrådene har vært på ekstern høring gjennom høsten, og Helsedirektoratet har mottatt over 3 500 innspill før de endelige anbefalingene nå er klare. Rådene er de første nasjonale, faglige skjermrådene som er utarbeidet i Norge.
– Regjeringen er opptatt av å sikre barna våre en trygg digital oppvekst. Mange har etterspurt tydeligere faglige råd om barns skjermbruk, og jeg håper disse rådene kan bli et nyttig verktøy for foreldre og andre voksne, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Første i sitt slag
De opprinnelige skjermrådene ble offentliggjort 5. juni i fjor, og har siden vært gjenstand for omfattende diskusjon. Ifølge Helsedirektoratet har både foreldre, fagmiljøer og organisasjoner engasjert seg sterkt i høringen.
– Barna våre må ikke overlates til algoritmer og teknologiselskaper alene. Foreldre, foresatte og myndigheter har et felles ansvar for å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Hun understreker at skjermrådene er en del av regjeringens arbeid for bedre balanse mellom skjermtid og andre viktige deler av barns hverdag.
Dette anbefaler Helsedirektoratet
Mange foreldre har lenge etterspurt konkrete råd om hvor mye tid barn bør bruke foran skjerm. De nye rådene gir anbefalinger for daglig skjermbruk på fritiden:
- Barn under 2 år: Bør unngå skjerm helt. Voksne bør også begrense egen skjermbruk når de er sammen med barna.
- Barn 2–5 år: Maksimalt 0,5–1 time per dag, gjerne mindre.
- Barn 6–12 år: Maksimalt 1–1,5 time per dag, gjerne mindre.
- Ungdom 13–18 år: Maksimalt 1,5–3 timer per dag, gjerne mindre.
I tillegg kommer det nå et tydelig råd om at foreldre bør begrense barns tilgang til digitale enheter med internett, som smarttelefoner. For barn under 12 år anbefales det at internettbruk skjer under tilsyn og med foreldrekontroll.
Mer kunnskap – økt bekymring
Oppdateringen bygger på nyere forskning publisert etter lanseringen av de første rådene i juni i fjor. Smarttelefonbruk har vært et gjennomgående tema, både i høringsinnspillene og i møter mellom myndigheter, foreldre og fagfolk.
– Dette er et område som engasjerer sterkt. Mange er bekymret for hvordan skjermbruk påvirker barns helse, og det er viktig at vi er tydelige på at barnas beste skal komme først, sier Vestre.
Gode skjermvaner i hverdagen
Flere av de opprinnelige rådene videreføres uendret. Kort oppsummert handler god skjermbruk om å:
- Ikke bruke skjerm som trøst eller for å avlede barn fra vanskelige følelser
- Unngå skjerm under måltider, inkludert amming og flaskemating
- Ikke ha skjerm på i bakgrunnen
- Unngå skjermbruk den siste timen før leggetid
- Ikke ha mobil eller nettbrett ved sengen
- Sørge for at skjermbruk ikke går utover fysisk aktivitet, lek, skole, måltider eller sosialt liv
Myndighetene håper de oppdaterte skjermrådene vil gjøre det enklere for foreldre og foresatte å ta gode valg – og bidra til en sunnere digital hverdag for barn og unge.