Ofre for Nav-skandalen går til nytt søksmål mot staten. Nå hevdes det at selve lovverket Stortinget vedtok var i strid med EØS-reglene – ikke bare at Nav tolket regelverket feil.

En gruppe personer rammet av Nav-skandalen har tatt ut gruppesøksmål mot norske myndigheter. Bak søksmålet står blant andre juridisk rådgiver Leif Engesæth, advokat Bjørn Kvernberg og Foreningen for Nav-skandalens ofre, skriver Klassekampen.

Saksøkerne krever at staten erkjenner ansvar og betaler oppreisning til personer som ble rammet av den omfattende trygdeskandalen. Dette er tredje forsøk på å få oppreisning etter at saken ble kjent i 2019.

Ny juridisk strategi Tidligere krav om oppreisning har vært basert på at Nav feiltolket EØS-regelverket. Den nye rettssaken bygger på en annen juridisk vurdering: at selve folketrygdloven vedtatt av Stortinget var i strid med EØS-reglene. Kjernen i saken er EUs trygdeforordning fra 2012. Den gir rett til å ta med enkelte trygdeytelser til andre EØS-land, blant annet: -sykepenger -arbeidsavklaringspenger (AAP) -pleiepenger Likevel ble en rekke personer straffeforfulgt eller fratatt ytelser fordi de oppholdt seg i andre EØS-land.

Tusenvis kan være rammet Nav har tidligere anslått at rundt 4000 personer kan ha blitt rammet av feiltolkningen. Mange fikk senere omgjort vedtak om tilbakebetaling eller stans av ytelser. Enkelte fikk også gjenopptatt straffesaker. Likevel har spørsmålet om oppreisning vært langt vanskeligere å få gjennomslag for. I to runder har 120 søknader om oppreisningserstatning blitt behandlet i domstolene. Samtlige har endt med avslag.

Nemnd legges ned Samtidig som det nye søksmålet reises, har regjeringen besluttet å avvikle Klagenemnda for trygdeskandalen innen utgangen av juni. Ordningen ble opprettet i 2020, men departementet viser til at antallet henvendelser har falt kraftig. I 2025 kom det bare to nye saker. Departementsråd Eli Telhaug i Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver til Klassekampen at nedleggelsen ble varslet i statsbudsjettet for 2026 og at departementet avventet Stortingets behandling før beslutningen ble formalisert.

Advarer mot å stenge døren Advokat Christian Lundin, fungerende leder for nemnda, mener tidsrammen nå er svært knapp. – Hvis vi avgjør en sak nå, og det fører til at flere saker må gjenåpnes, vil det være departementet selv som må håndtere det, sier Lundin. Han peker samtidig på at flere saker potensielt kan bli gjenåpnet.

Dermed kan gruppesøksmålet bli en ny juridisk runde i det som allerede er en av de største rettsskandalene i nyere norsk historie.