Innledning

Norske statens støtte til private stiftelser har vært et hett tema de siste årene, spesielt når det gjelder stiftelsene som er knyttet til prominente politikere og internasjonale aktører. Blant de mest kjente eksemplene er Terje Rød‑Larsens International Peace Institute (IPI), Kjell Magne Bondeviks Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, samt flere andre organisasjoner som har fått store summer fra det offentlige. Samtidig har det kommet kritikk mot at disse stiftelsene har blitt brukt til å betale høye honorarer til ledende personer knyttet til dem. Spørsmålet som reises, er om dette er en uheldig praksis som kan skape en form for vennetjenestekorrupsjon, eller om det bare er en del av den politiske og diplomatiske ordningen i Norge.

Norske statens støtte til private stiftelser

I flere tiår har norske myndigheter støttet private stiftelser med store beløp, særlig i forbindelse med internasjonalt bistandsarbeid. Stiftelsene har blant annet jobbet med globale utfordringer som fredsbygging, menneskerettigheter og klimaendringer. Mens disse organisasjonene i utgangspunktet har fått midler fra både private givere og statlige organer, har det vært flere eksempler på at stiftelsene har blitt sterkt finansiert med offentlige midler.

Eksempler på store stiftelser som har fått støtte

  • Kjell Magne Bondeviks Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har mottatt over 31 millioner kroner i offentlig støtte mellom 2011 og 2015. Denne støtten har kommet etter at regjeringen kuttet den opprinnelige private finansieringen og Bondevik søkte staten for videre støtte.
  • Terje Rød‑Larsens International Peace Institute (IPI) fikk i perioden 2005–2020 hele 130 millioner kroner i støtte fra den norske stat. IPI har hatt sitt hovedkontor i New York og arbeidet med flere fredsprosjekter på tvers av kontinenter. (vg.no)
REKLAME
CTA Image
KONTAKT

Høye honorarer og kritikk av økonomisk praksis

Mens mange av stiftelsene har hatt et solid etisk grunnlag for sine aktiviteter, har det samtidig vært kritikk mot de høye honorarene som både ledere og ansatte får utbetalt fra disse organisasjonene. Særlig i tilfelle Rød‑Larsen og Bondevik, der millionbeløpene ikke nødvendigvis har gått til velgørende formål, har det blitt reist spørsmål om dette er en uheldig form for politisk samrøre.

  • Terje Rød‑Larsen, som tidligere ledet IPI, har hatt en rekke høyprofilerte møter og forbindelser med Jeffrey Epstein, og det er dokumentert at han skal ha mottatt lån fra Epstein. Videre ble Rød‑Larsen betalt flere ganger for sine tjenester til IPI, og han har hatt en betydelig personlig inntekt fra organisasjonen, til tross for statlig støtte til IPI. (fvn.no)
  • Kjell Magne Bondevik fikk kritikk da han startet sin stiftelse etter Clinton-modellen. Bondevik ble offentlig kritisert for den høye lønnen som ble utbetalt til administrasjonen i stiftelsen, samt for å søke offentlig støtte etter at private midler ble kuttet. Støtten fra den norske staten til Bondevik er blitt sett på som en måte å sikre politisk innflytelse i internasjonale sammenhenger, i tillegg til de høye honorarene som ble utbetalt.

I tillegg har Stoltenbergs generøse pengegaver til stiftelser som UN Foundation (mediefyrsten Ted Turners stiftelse) også blitt kritisert som et eksempel på statens mangel på tilstrekkelig kontroll over bistandsmidlene. 150 millioner kroner ble tildelt stiftelsen, noe som resulterte i at Stoltenberg ble tildelt prisen «Champion of Global Change» av stiftelsen senere. (fvn.no)

Epstein-saken og sammenhengen med norsk politisk ledelse

En av de mest kontroversielle aspektene ved disse stiftelsene er deres tilknytning til Jeffrey Epstein, den nå avdøde finansmannen som er kjent for sitt kriminelle nettverk og forbindelser til flere politiske toppledere. Både Bondevik og Rød‑Larsen har hatt møter med Epstein i New York, og de har vært involvert i prosjekter som fikk støtte fra Epstein eller hans stiftelse.

Dette har ført til spørsmål om hvorvidt det er et samrøre mellom politiske ledere og stiftelser som mottar statlige midler. Kritikere har påpekt at støtten fra norske myndigheter til slike stiftelser kan ha hatt politiske motiver og kan ha bidratt til å opprettholde og til og med utvide innflytelsen til enkelte personer i den politiske og diplomatiske verdenen. Den norske statens manglende kontroll med hvordan pengene blir brukt, samt de etiske problemene knyttet til forbindelsene mellom norske toppolitikere og Epstein, har vært et vedvarende tema for kritikk.

Samrøre og manglende kontroll

Professor Terje Tvedt har i flere år vært en kritiker av hvordan Norge forvalter bistandsmidler og hvordan store summer blir tildelt private stiftelser uten tilstrekkelig kontroll. Ifølge Tvedt er det en fare for at penger som er ment for hjelpearbeid, blir brukt til å opprettholde politiske forbindelser, uten at det nødvendigvis gagner de som trenger det mest. (fvn.no)

Konklusjon

Norske statens økonomiske støtte til private stiftelser har vært en viktig del av landets bistandspolitikk, men den har også ført til spørsmål om etikk, transparens og politisk samrøre. Den offentlige støtten som er blitt tildelt stiftelsene knyttet til personer som Terje Rød‑Larsen, Kjell Magne Bondevik, og andre internasjonalt anerkjente politikere, har blitt kritisert for manglende kontroll og for den økonomiske gevinsten disse ledende aktørene har hatt. Spørsmålet om hvorvidt denne praksisen kan betraktes som en form for korrupsjon er ikke lett å svare på, men det er klart at den skaper politisk debatt og et etisk dilemma når store summer fra den norske stat går til stiftelser med uklare tilknytninger.

Kilder:

  • Nettavisen, Fædrelandsvennen, VG, Regjeringen.no, Terje Tvedt.