Norge er et rikt land. Likevel er det altfor mange som ikke har råd til helt grunnleggende behov. Bolig, mat, strøm, jobb, eldreomsorg, helse og tannlege burde være en selvfølge for alle som bor og arbeider i dette landet. Slik er det ikke i dag.
Politikken har beveget seg bort fra folk flest. Regningene øker, avgiftene øker og tryggheten minker. Det er på tide å snu.
Matvareprisene har skutt i været. Dagligvarekjedene tjener godt, men forbrukerne betaler prisen. Det er fullt mulig å sette ned prisene og fortsatt drive lønnsomt. Her må politikerne tørre å gripe inn og sikre reell konkurranse ikke bare snakke om den.
Eldreomsorgen er et kapittel for seg. Den kan ikke være et valgkamptema som loves opp og ned hvert fjerde år. Eldreomsorgen må låses gjennom forpliktende og langsiktige løsninger, slik at både eldre, pårørende og ansatte får forutsigbarhet. Våre eldre fortjener verdighet ikke politisk spill.
Forutsigbarhet er også avgjørende for dem som skaper arbeidsplasser. I dag er det avgifter på avgifter, stadig nye skatter og økte byrder for vanlige bedrifter. Det gjør det vanskelig å bygge, investere og skape jobber. Uten et sterkt privat næringsliv, ingen bærekraftig velferd.
Bompenger og drivstoffpriser har blitt usosiale særskatter som rammer hardest dem som er avhengige av bil i hverdagen. Dette henger ikke på greip i et langstrakt land som Norge. Vanlige folk skal ikke straffes for å komme seg på jobb, levere barn eller ta vare på familie.
Blå politikk handler om ansvar, frihet og trygghet. Om å prioritere egne innbyggere først. Om å bruke fellesskapets ressurser klokt slik at flere får mer, ikke færre.
Norge må snu om. Og vi må gjøre det nå.