FFI: Bruker norske stemmer – og anklager norske medier for løgn
Russland anklager Norge for å planlegge angrep mot russiske skip – kort tid etter at norske og britiske styrker avslørte russisk ubåtaktivitet nær kritisk infrastruktur i Nord-Atlanteren.
Fra norsk hold avvises påstandene. Eksperter peker på et velkjent mønster: målrettet påvirkning.
– Dette er en velkjent russisk taktikk, sier Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Ubåtaktivitet utløste reaksjon
Bakgrunnen er et koordinert oppdrag der Norge og Storbritannia har forsøkt å avskrekke russisk aktivitet i nordområdene.
Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik har Russland operert med flere ubåter nær norske og britiske havområder de siste ukene.
En angrepsubåt og to spesialiserte ubåter ble ifølge norske myndigheter oppdaget nær undersjøiske kabler og rørledninger.
– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, uttalte Sandvik til NTB.

Slo tilbake med anklager
Kort tid etter rykket det statskontrollerte nyhetsbyrået TASS ut med kraftige påstander:
Ukraina skal, med hjelp fra Norge, planlegge angrep mot russiske skip i nordlige farvann.
Det ble også hevdet at ukrainsk personell oppholder seg i Norge for å forberede slike operasjoner.
Påstandene er avvist fra norsk hold.

Handler om å skape tvil
Ifølge Sivertsen er ikke dette tilfeldig.
– Russland gjør dette for å skape tvil. De vil fremstille Vesten, Nato og Ukraina som den aggressive parten, sier han.
Poenget er ikke nødvendigvis å få folk til å tro på én versjon.
– Det handler om å svekke tilliten til hva som er sant.

Kraftig økning i påvirkning
En kartlegging fra FFI viser at russisk omtale av Norge økte med 55 prosent i fjor sammenlignet med året før.
Samtidig peker forskerne på to tydelige utviklingstrekk:
Norske medier anklages i økende grad for «falske nyheter»
Norske stemmer brukes aktivt for å gi russiske narrativer troverdighet

Går direkte på norske medier
I flere tilfeller publiserer den russiske ambassaden i Oslo egne «faktasjekker» av norske medier.
Tidligere i år stemplet ambassaden en artikkel fra NRK om mistenkelig aktivitet ved Rygge flystasjon som falske nyheter.
Ifølge Sivertsen er dette del av en bredere strategi.
– Russland er god til å utnytte enhver anledning til å gjenta budskapet om at Norge og Vesten er russofobisk, paranoid og aggressiv, mens Russland fremstiller seg selv som den fredelige parten.

Trekker frem barnedeportasjoner
FFI peker også på hvordan Russland angriper dekning av sensitive temaer.
– Vi fant eksempler på at russiske myndigheter anklager norske medier for løgn når de rapporterer om Russlands bortføring av ukrainske barn, sier Sivertsen.
Under krigen har Russland blitt anklaget for å ha tvangsdeportert titusenvis av barn fra Ukraina til Russland.
Tall omtalt i norske medier anslår at minst 35.000 barn kan være rammet siden 2022.

Velkjent metode
Ifølge FFI er dette en del av en etablert strategi som har blitt brukt over tid.
Etter nedskytingen av Malaysia Airlines Flight MH17 shootdown publiserte russiske statlige medier et stort antall alternative forklaringer.
Det samme skjedde etter forgiftningen av Sergej Skripal i Storbritannia i 2018.
Ifølge Sivertsen ble det i Skripal-saken publisert hundrevis av artikler med et stort antall ulike teorier – nettopp for å skape usikkerhet.

Rettet mot deg
Målgruppen er ikke bare russere.
– For det russiske hjemmepublikummet handler det om bekreftelse. For andre – som nordmenn – handler det om å skape tvil, sier Sivertsen.
Effekten oppstår når usikkerheten brer seg:
Hva er sant – og hvem kan man stole på?

Kilder:
ABC Nyheter
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI-rapport om påvirkningsoperasjoner)
NTB
NRK
TASS
Dagbladet