Norge er et av verdens rikeste land. Likevel møter stadig flere eldre en omsorgstjeneste preget av usikkerhet, mangel på kontinuitet og stadige politiske omkamper. Det er ikke verdig et samfunn som liker å kalle seg verdens beste land å bli gammel i.
I årevis har vi hørt de samme løftene fra skiftende regjeringer og kommunestyrer. Nye reformer lanseres. Nye handlingsplaner vedtas. Nye strategier presenteres. Men ute i virkeligheten opplever mange eldre og deres pårørende noe helt annet: For få ansatte, for lite tid, for mange ulike hjelpere og en hverdag preget av uforutsigbarhet.
Eldreomsorgen kan ikke fortsette å være gjenstand for jojo-politikk. Hver gang makten skifter hender, kommer nye modeller, nye prioriteringer og nye prosjekter. De eldre trenger ikke flere pilotprosjekter. De trenger trygghet, stabilitet og kvalitet.
Det er på tide å erkjenne at eldreomsorgen er en av vår tids største velferdsutfordringer. Antallet eldre øker kraftig de neste årene, samtidig som mange kommuner allerede sliter med å rekruttere nok kvalifisert personell. Likevel mangler vi en langsiktig nasjonal plan som strekker seg utover neste valgperiode.
Vi trenger et bredt politisk forlik om eldreomsorgen. På samme måte som vi beskytter pensjonssystemet mot kortsiktige politiske svingninger, må vi sikre eldreomsorgen for fremtiden. De som har bygget landet vårt fortjener bedre enn å bli kasteballer mellom skiftende politiske flertall.
Jeg mener vi må prioritere tre ting:
- For det første må vi sikre nok ansatte med riktig kompetanse. Uten mennesker hjelper verken strategier eller festtaler.
- For det andre må vi skape større forutsigbarhet for brukerne. Eldre skal ikke møte et nytt ansikt hver eneste dag.
- For det tredje må staten og kommunene forplikte seg til langsiktige mål som ikke endres hvert fjerde år.
Vi vet hva utfordringene er. Vi vet at eldrebølgen kommer. Vi vet at pårørende mange steder strekker seg til bristepunktet. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre noe. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.
Norge trenger mindre symbolpolitikk og flere konkrete løsninger. Våre eldre fortjener ikke flere utredninger. De fortjener handling.
NÅ!