Offentliggjøringen av nye Epstein-dokumenter vinteren 2026 har utløst en bred debatt i Norge om makt, nettverk og ansvar. Parallelt har flere saker de siste årene – uavhengig av Epstein – handlet om overgangen mellom politikk, næringsliv og påvirkningsbransje, og om hvor grensen går mellom lovlige verv og rolleblandinger som svekker tilliten.
Denne gjennomgangen samler det som er kjent fra åpne kilder om norske forhold og reaksjoner. Flere av sakene er under etterforskning, og flere av personene avviser at de har gjort noe straffbart.
Epstein-sporet i Norge
Thorbjørn Jagland etterforskes – immunitet opphevet
Europarådet opphevet 11. februar 2026 den diplomatiske immuniteten til tidligere generalsekretær Thorbjørn Jagland, etter at norske myndigheter ba om det. Økokrim etterforsker Jagland for mistanke om grov korrupsjon, og undersøker blant annet om han kan ha mottatt utilbørlige fordeler knyttet til kontakt med Jeffrey Epstein. Jagland har avvist straffskyld og sagt via advokat at han vil samarbeide.
Kilder: Reuters, Aftenposten, Økokrim.
Mona Juul og Terje Rød-Larsen – siktet og etterforsket
Aftenposten har omtalt at Mona Juul har gitt forklaring til Økokrim etter siktelse for grov korrupsjon. Ifølge kilder undersøker Økokrim flere forhold knyttet til fordeler/utgifter og andre ytelser i forbindelse med Jeffrey Epstein. Både Juul og Rød-Larsen har via forsvarere avvist at de har begått lovbrudd, samtidig som de har uttrykt anger over kontakten.
Kilder: Aftenposten, The Guardian.
Kronprinsesse Mette-Marit – omfattende kontakt i dokumentene
VG og The Guardian har omtalt at nye dokumenter inneholder et stort antall omtaler og meldinger knyttet til kronprinsesse Mette-Marit. Opplysninger i materialet har skapt press for mer redegjørelse. Kronprinsessen har beklaget kontakten og omtalt den som en alvorlig feilvurdering, og flere organisasjoner har bedt om en mer utfyllende forklaring.
Kilder: VG, Aftenposten.
Børge Brende – møtekontakt og politisk kritikk
The Guardian har omtalt at Børge Brende har forklart at han ikke kjente til Epsteins kriminelle bakgrunn da de møttes, og at kontakten var begrenset. Høyre-leder Erna Solberg har samtidig omtalt Brendes kontakt som «kritikkverdig», og saken har bidratt til debatt om dømmekraft og nettverk på toppnivå.
Kilder: The Guardian, VG.
Svingdør og fordeler de siste fem årene
Epstein-saken har forsterket en pågående diskusjon: Hvordan topproller, betalte verv og adgang til politiske arenaer kan gi tidligere og nåværende politikere fordeler som vanlige borgere ikke har.
Betalte styreverv ved siden av stortingsvervet
Aftenposten har omtalt at stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) mottok styrehonorar fra Norlandia, og at saken utløste habilitets- og tillitsdebatt da hun deltok i behandling/votering i saker som berørte barnehagefeltet. Komitéleder Hege Bae Nyholt (R) stilte spørsmål ved rolleblandingen. Helleland har svart at vervene er registrert og at hun har vært åpen.
Aftenposten har også omtalt at Helleland innrømmet en feil knyttet til varsling til komiteen, og at hun trodde hun hadde informert – noe hun senere korrigerte.
Kilder: Aftenposten, VG.
Kritikk og motargumenter i debatten
MDGs Ingrid Liland kalte Hellelands betalte styreverv «dypt problematisk» og tok til orde for regelendringer. På den andre siden har Høyre-leder Erna Solberg uttalt at stortingsrepresentanter kan ha betalte verv, men at åpenhet og håndtering av habilitet er avgjørende.
Kilder: VG, Aftenposten.
Overgang til påvirkningsbransjen
Altinget har omtalt reaksjoner da Høyre-politiker Tina Bru skulle begynne som partner/seniorrådgiver i First House etter tiden på Stortinget. Bru begrunnet overgangen med at hun måtte ha en jobb å gå til etter at hun var ute av Stortinget. Kritikken handlet særlig om «svingdør»-problematikk, tillit og hvilken innsikt og hvilke nettverk politikere tar med seg inn i kommersielle påvirkningsmiljøer.
Kilde: Altinget.
«Gullkortet» – varig adgang til Stortinget
VG dokumenterte i 2022 at minst 50 personer med fri/varig adgang til Stortinget jobbet med å påvirke politiske beslutninger, inkludert eks-politikere og lobbyister. Senere samme år skrev VG at et flertall på Stortinget stemte for å la tidligere representanter beholde adgangen, til tross for kritikk og forslag om innstramming.
Kilder: VG, Aftenposten.
Spørsmål om regler, likebehandling og tillit
Samlet har sakene reist flere spørsmål som fortsatt er omstridt:
- Om dagens habilitets- og åpenhetsregler fanger opp reell rolleblanding når folkevalgte har betalte verv.
- Om «svingdøren» mellom politikk og påvirkning bør reguleres strengere, og i så fall hvordan.
- Om ordninger som varig adgang til Stortinget gir enkelte miljøer en strukturell fordel i politisk påvirkning.
Samtidig peker flere av de kritiserte på at de har fulgt gjeldende regler, at verv er registrert, og at overganger til nye jobber er en normal del av et arbeidsliv også for politikere. Motargumentet fra kritikere er at lovlighet ikke alltid er det samme som tillitsskapende praksis.