I interne dokumenter har Høyre signalisert et ønske om å fjerne minst fem prosent av administrative lederstillinger i offentlig sektor, legge ned fylkeskommunen og slå sammen et stort antall kommuner. Mellom 5.000 og 10.000 byråkrater skal bort. Argumentene er kjente: effektivitet, mindre byråkrati og mer penger til tjenester. Men bak disse ordene skjuler det seg et mønster vi har sett før – og som vi burde ha lært av.
Når kart streker over identitet
For folk flest handler ikke kommunestruktur om organisasjonskart. Det handler om hvem som bestemmer over skolen til ungene dine, kollektivtilbudet du er avhengig av, og hvor langt du må reise for å møte kommunen ansikt til ansikt.
Sammenslåingen av Os og Fusa til Bjørnafjorden kommune i 2020 er et ferskt eksempel. På papiret var det en frivillig og framtidsrettet reform. I praksis opplever mange i tidligere Fusa at makten sitter på Osøyro. Kommunetunet i Eikelandsosen er til salgs, kollektivutvikling og investeringer peker mot Os-siden, og innbyggerne i bygdene rundt Holmefjord og Strandvik føler seg overkjørt. Sinne oppstår ikke i et vakuum – det oppstår når avstanden mellom beslutning og hverdag blir for stor.
Men dette er ikke nytt i norsk historie. Spør folk i Arna.
Arna – et varsku som aldri ble tatt på alvor
Arna var frem til 1972 en egen kommune. Da ble den slått sammen med Bergen – mot kommunestyrets vilje. Arnabuene sa nei, men ble likevel innlemmet i storkommunen. Etter sammenslåingen vokste misnøyen. En lokal folkeavstemning viste at rundt 80 prosent ønsket å bli egen kommune igjen. Initiativet ble stoppet, og saken overstyrt av staten.
Resultatet? Arna ble Bergens minste bydel, langt fra rådhuset, med begrenset innflytelse. Flere av dem som vokste opp der før 1964 har i løpet av livet bodd i tre ulike kommuner – uten å ha flyttet én meter. Det er vanskelig å finne et tydeligere eksempel på hvordan strukturreformer kan viske ut lokal identitet og folkestyre.
Det strukturelle problemet reformene overser
Høyres logikk bygger på stordrift: færre rådmenn, færre ordførere, mindre administrasjon. Men regnestykket mangler en avgjørende faktor: makt følger folketall. Når små lokalsamfunn slås sammen med større, vil prioriteringene nesten alltid trekkes mot sentrum. Det er ikke vond vilje – det er matematikk.
Stortinget viste i 2017 at tvang er mulig, da flere kommuner ble slått sammen uten lokal enighet. Resultatet ser vi i dag: konflikter, mistillit og i noen tilfeller reversering, som da Haram igjen ble egen kommune fra 2024. Det burde fått varsellampene til å blinke.
Å foreslå en ny runde med sammenslåinger – kombinert med å fjerne fylkeskommunen – uten å løse dette grunnproblemet, er ikke reform. Det er gjentakelse.
Tillit kan ikke vedtas
Politisk troverdighet bygges nedenfra. Den bygges når folk opplever at deres stemme betyr noe – også etter at kartet er tegnet ferdig. Erfaringene fra Arna og Bjørnafjorden viser det motsatte: Når reformene kommer ovenfra, forsvinner tilliten nedenfra.
Dette er ikke et forsvar for status quo. Det er et krav om respekt. Samarbeid kan styrkes uten å viske ut lokaldemokratiet. Effektivitet kan forbedres uten at utkanten blir taperen.
Lær av Arna før historien gjentar seg
Arna er ikke bare en bydel i Bergen. Det er et historisk varsko. Bjørnafjorden er et dagsaktuelt eksempel. Begge viser hva som skjer når reformer måles i kroner og stillinger, men ikke i demokrati og nærhet.
Hvis Høyre virkelig vil reformere Norge, må de først svare på dette spørsmålet: Hvordan skal folk i utkanten få reell makt – ikke bare nye grenser? Uten et svar på det, vil neste reform ende akkurat som den forrige: med sinne, avstand og krav om å gå tilbake.
Eller er tiden inne til å tenke seg om før en sammenslår kommuner i landet vårt uten en analyse av konsekvensene? Hva skjer med folk som bor på bygdene skal de bli en del av større kommune, på grunn av at Høyre ikke har løsninger på dårlig kommuneøkonomi i mange av landets kommuner?
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestruktur_i_Norge
https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/nye-kommuner/id2470015/
https://www.vg.no/nyheter/i/JOJo6R/nye-hoeyre-vil-kutte-antall-kommuner-og-gjoere-sykeloennsgrep