Kunstig intelligens (AI) har i løpet av de siste årene gjort sitt inntog i flere sektorer, og vi ser stadig flere eksempler på hvordan teknologien kan effektivisere arbeidsprosesser. Samtidig har det vokst frem et nytt fenomen i arbeidslivet: AI-tretthet. Dette er et begrep som brukes for å beskrive den utmattelsen som mange arbeidstakere, særlig innen teknologi, opplever når de kontinuerlig interagerer med AI-systemer.
Men hvordan påvirker egentlig AI arbeidslivet? Er dette et problem som kun gjelder programmering og ingeniørfag, eller kan AI-tretthet bli en utfordring for flere yrkesgrupper i fremtiden?
AI-tretthet – et voksende problem blant programvareingeniører
Programvareingeniører er blant de som rapporterer om høyest grad av AI-tretthet. For mange av disse er AI ikke bare et verktøy, men en daglig arbeidspartner. En av de mest kjente stemmene i AI-feltet, Gary Marcus, har uttalt at det ikke er overraskende at mange utviklere føler seg slitne. Han forklarer at det ofte er snakk om et konstant press, der utviklerne føler at de i større grad blir "dommere" for et system, i stedet for å få muligheten til å skape og utvikle kode.
I et intervju med Business Insider deler Siddhant Khare, en AI-utvikler, sine egne erfaringer med AI-tretthet. Khare beskriver hvordan det føles å jobbe med AI-verktøy som en uendelig syklus – et arbeid som aldri ser ut til å ta slutt. “Hvis noen som bygger agentinfrastruktur på heltid kan brenne ut på AI, kan det skje hvem som helst,” sier han.
Steve Yegge, en erfaren ingeniør, advarer om det han kaller AI’s “vampyreffekt” – en effekt som gjør at AI kan øke produktiviteten, men også føre til større utmattelse blant de som jobber med teknologien. Yegge påpeker at selskaper bør vurdere å begrense hvor mye tid ansatte bruker på AI-støttet arbeid, og at tre timer per dag bør være maksimal grense for AI-assistert arbeid for å unngå utbrenthet.
Hva kan vi lære fra AI-tretthet?
AI-tretthet handler ikke bare om de tekniske utfordringene som følger med utviklingen av AI-systemer. Det er også en psykologisk utfordring. Flere studier viser at AI kan føre til det som kalles “workload creep”, en økning i arbeidsmengden fordi ansatte som får hjelp av AI til å utføre en oppgave, føler at de kan gjøre mer, og dermed tar på seg flere oppgaver. Dette kan føre til en gradvis økning av mental belastning, som igjen kan føre til utbrenthet.
I tillegg har AI brakt med seg en økt følelse av jobbusikkerhet blant enkelte arbeidstakere. Når AI tar over oppgaver som tidligere har vært menneskelige, kan det skape frykt for at jobben blir erstattet av maskiner. Denne usikkerheten bidrar til økt stress og kan føre til en reduksjon i arbeidstakerens trivsel.
Kognitiv belastning: AI som både hjelp og hinder
Selv om AI kan føre til økt produktivitet, har forskning vist at det samtidig kan føre til en intensivering av den mentale arbeidsbelastningen. Arbeidstakere som benytter AI-verktøy, føler ofte at de må jobbe raskere og mer intensivt for å holde tritt med systemene de bruker. En kognitiv studie fra flere teknologiselskaper peker på at AI kan skape “mentalt støy”, en tilstand som gjør at arbeidstakeren er konstant i høygir, uten tid til å koble av.
De som bruker AI som hjelpemiddel i sitt daglige arbeid rapporterer i noen tilfeller om lavere nivåer av utbrenthet, spesielt de som benytter verktøy som kan automatisere tidkrevende rutinearbeid. Dette gjelder særlig blant ansatte i frontlinjearbeid, hvor AI kan fjerne repetitive oppgaver og gi mer tid til kreativt arbeid. Imidlertid er det viktig å understreke at for andre, spesielt innen ingeniørfag, kan AI føre til en følelse av å være konstant på vakt, og dermed øke stressnivået.
AI kan også være en kilde til lettelse
Til tross for utfordringene med AI-tretthet, er det eksempler på hvordan teknologien kan bidra til å redusere utbrenthet. En rapport fra UKG peker på at de som bruker AI til å støtte arbeidene sine, opplever lavere nivåer av utbrenthet sammenlignet med de som ikke benytter AI-verktøy. Dette gjelder spesielt for ansatte som kan bruke AI til å automatisere tidkrevende oppgaver, og dermed frigjøre tid til mer verdifulle og kreative oppgaver.
I følge flere eksperter kan AI, hvis det brukes på riktig måte, gi arbeidstakere mer tid til å fokusere på viktige og kreative oppgaver. Når AI gjør det lettere å utføre teknisk krevende eller repetitivt arbeid, kan det bidra til å forbedre både produktivitet og arbeidsglede.
Hva kan arbeidsgivere gjøre for å redusere AI-tretthet?
For å unngå at AI-tretthet sprer seg, bør arbeidsgivere være oppmerksomme på de mentale og fysiske påkjenningene som følger med AI-bruken. Det kan være nyttig å jevnlig vurdere hvordan AI brukes i organisasjonen og sørge for at det er et tilstrekkelig nivå av støtte og opplæring for de som benytter verktøyene.
Det er også viktig at arbeidstakere føler at de har kontroll over teknologien de bruker. Det bør legges vekt på at AI ikke skal erstatte menneskelig kreativitet, men heller fungere som et supplement. Dette vil bidra til at ansatte ikke opplever seg overbelastet, men derimot støttet av teknologien.
En balansegang for fremtidens arbeidsliv
AI har potensial til å revolusjonere arbeidslivet, men som med alle teknologiske gjennombrudd, kommer det med både fordeler og ulemper. AI-tretthet er en utfordring som må tas på alvor, men med riktig tilnærming og en balansert bruk, kan vi dra nytte av de positive effektene AI har å tilby, samtidig som vi unngår de negative konsekvensene.
I fremtiden må vi finne balansen mellom å bruke AI til å forbedre arbeidsprosesser og opprettholde et sunt og bærekraftig arbeidsmiljø. AI kan være vår beste hjelp, men vi må være bevisste på hvordan vi integrerer den i hverdagen for å unngå at den tar over alt, inkludert vårt velvære.