En kronikk av Jonny Salberg
Det finnes en egen type kritikk i norsk offentlighet: den som ikke handler om verket, men om kritikeren selv. Når «Tuva og Ronny – Eit lite hotell i Hellas» setter seerrekorder, men enkelte kommentatorer likevel forsøker å problematisere et hotellkjøp som aldri var lovet, avsløres et større problem enn dramaturgi. Det avslører en offentlighet der noen tror de vet bedre enn publikum.
Debatten viser hvordan kommentariatet ofte misforstår både premiss og publikumsopplevelse – og likevel uttaler seg med en selvsikkerhet som ikke står i stil med treffsikkerheten. Serien har levert varme, humor og menneskelighet, og publikum har respondert med rekordtall. Likevel er det noen som mener de har avslørt et problem som seerne ikke selv har oppdaget.
Torbjørn Røe Isaksen er blant dem som tar bladet fra munnen. Til Nettavisen sier han: «Jeg håper de enten finner seg et hotell, eller finner ro i sjelen her i nord.» Det er en kommentar som forsøker å være både vittig og kritisk, men som først og fremst avslører en misforståelse av seriens premiss. Serien har aldri lovet et hotellkjøp i første sesong. Den har lovet en reise – og det er nettopp det seerne har fått.
Foto: Kaare Skard/NRK
NRKs eksekutive produsent Marie Sjo sier det tydelig: Prosessen med hotellkjøpet pågår fortsatt, og ingen vet hvordan dette ender. Det gjør kritikken enda mer hul. Man kan ikke anklage en serie for å ikke levere et klimaks som aldri var annonsert. Det er som å kritisere en roman for ikke å ha en slutt du selv fant på.
Dette handler derfor ikke om Tuva og Ronny. Det handler om en type offentlig stemme som tror at publikum trenger å få forklart hva de egentlig burde mene. Det er en ovenfra‑og‑ned‑kritikk som ikke bare bommer – den avslører en grunnleggende mangel på respekt for seernes egen dømmekraft.
Foto: Unsplash / Fri bruk
Når seerne allerede har gitt sitt svar, når tallene er solide, når responsen er positiv, da er det kanskje på tide at enkelte kritikere gjør det samme som de ber andre om: finner ro i sjelen. Eller i det minste finner ro i tastaturet. For hvis man ikke forstår hva folk faktisk liker, hvis man misforstår premisset, og hvis man bygger kritikk på forventninger man selv har konstruert – da er det kanskje bedre å tie enn å posere som ekspert.
Kilder
- Fenomen/NRK Pressefoto
- Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
- Unsplash (fri bruk)
- Nettavisen (brukerinnsendt utdrag)