Atomavtalen, kjent som JCPOA (Joint Comprehensive Plan of Action), ble inngått i 2015 under president Barack Obama. Målet var å hindre Iran fra å utvikle atomvåpen i bytte mot lettelser i økonomiske sanksjoner. Avtalen ble møtt med både støtte og kritikk, men representerte en diplomatisk seier for Obama-administrasjonen og et viktig steg i å normalisere forholdet mellom Iran og det internasjonale samfunnet.
I 2018, under president Donald Trump, trakk USA seg ensidig ut av avtalen. Trump mente avtalen var for svak og ikke ga USA nok sikkerhetsgarantier, og hevdet at Iran ikke overholdt sine forpliktelser. USA gjeninnførte økonomiske sanksjoner mot Iran, noe som førte til økte spenninger i regionen.
Etter at USA trakk seg, begynte Iran å bryte sine forpliktelser, blant annet ved å øke berikingen av uran. Dette førte til flere konfrontasjoner mellom de to landene, inkludert drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i 2020.
Trusselen om militær handling
Spenningen mellom USA og Iran har fortsatt å vokse, med USA som har en betydelig militær tilstedeværelse i regionen. Trump har brukt militær makt som pressmiddel for å tvinge Iran til å tilpasse seg amerikanske krav, og det har vært spekulasjoner om et mulig angrep på Irans atominstallasjoner. Denne militære tilstedeværelsen har skapt en uforutsigbar situasjon, der en militær konfrontasjon virker som en reell mulighet.
Trumps utenrikspolitikk: Aggresjon og press
Trump har valgt å bruke USAs militære overlegenhet som et verktøy i sin utenrikspolitikk, spesielt i Midtøsten. Ved å kombinere økonomiske sanksjoner med trusler om militær handling har han effektivt fjernet diplomati fra forhandlingene. I stedet for å fremme dialog, bruker han militær makt som pressmiddel for å få Iran til å etterkomme amerikanske interesser.
Denne tilnærmingen har blitt kritisert for å skape mer fiendtlighet enn stabilitet. Bruken av militær makt i stedet for diplomatiske løsninger har ført til at USA har blitt sett på som en aggressor på den internasjonale scenen, og det er en voksende bekymring for de langvarige konsekvensene av en slik politikk.
Hva skjer videre?
USA og Iran står fortsatt på kollisjonskurs, og de politiske beslutningene som tas vil ha stor betydning for fremtidige avtaler. Trump har signaliserte et mål om å få Iran til å underkaste seg amerikanske interesser, men tilliten mellom de to landene er lav. Iran er ikke villig til å inngå en avtale som kan brytes på nytt, og det er fortsatt usikkert om USA vil fortsette å bruke militær makt som pressmiddel.
USA har en betydelig militær styrke i regionen, og frykten for at dette kan føre til en militær konfrontasjon gjør diplomatiske forhandlinger mer utfordrende. Irans atomprogram er fortsatt en kilde til konflikt, og løsningen på denne konflikten virker mer usikker enn noen gang. Den nåværende situasjonen preges av diplomatisk stillstand og militære trusler.