iNyheter publiserte tirsdag 24. februar 2026 en påstand om at tidligere statsminister Thorbjørn Jagland var innlagt etter et selvmordsforsøk – basert på en anonym «bunnsolid» kilde og det iNyheter hevdet var kontakt med Jaglands advokat. Jaglands advokat, Anders Brosveet, avviste raskt at det var et selvmordsforsøk, men innlagt på grunn av belastninger ifbm. Epstein-saken og mediepress.

Samtidig ble det fra iNyheter også hevdet at Norsk Redaktørforening og «utvalgte redaktører» hadde inngått en avtale om å tie saken – noe Redaktørforeningen tilbakeviser.

Finansavisen refererte iNyheter, men slipper langt billigere unna i etterspillet.

Påstanden – og avvisningen iNyheter slo fast at Jagland hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og at «pressen ved Norsk Redaktørforening» og at redaktører hadde inngått en avtale om å ikke omtale hendelsen. (Inyheter) Kort tid etter kom advokat Anders Brosveet (Elden) på banen og avviste at det var et selvmordsforsøk.

I VG beskrives publiseringen som et grovt presseetisk overtramp. Aftenposten omtaler tilsvarende at advokaten avkrefter selvmordspåstanden, og at spekulasjonene i seg selv bidro til å gjøre en ellers privat helsesituasjon til en offentlig sak. Aftenposten Samtidig viser etterfølgende omtale at iNyheter justerte og omrammet forklaringene underveis (fra «selvmordsforsøk» til «selvmordsrisiko» og andre formuleringer), uten at det rydder opp i hovedproblemet: den første publiseringen var maksimal-inngripende, med minimal dokumentasjon.

«Hemmelig avtale» – Redaktørforeningen sier nei Et annet tyngdepunkt i iNyheters sak var påstanden om at Norsk Redaktørforening (NR) og «utvalgte redaktører» hadde inngått en avtale om å legge lokk på saken. Finansavisen gjenga dette – men NR avviser at det finnes noen slik avtale, og understreker at det ble gitt bakgrunnsinformasjon slik at redaksjoner kunne gjøre egne presseetiske vurderinger.

VG omtaler også «avtale»-påstanden som usann, og plasserer den i et mønster av konspirasjonspreget mediekritikk, der normal, uformell kontakt mellom redaksjoner og kilder fremstilles som «samrøre».

Aftenpostens lederartikkel ligger på samme linje: fortrolig kontakt kan være nødvendig nettopp når det «koker», fordi det kan hindre overtramp – ikke skape dem. Finansavisen: Refererte, men tok mindre støy Finansavisen publiserte etter iNyheters oppslag, og viste til iNyheters opplysninger. I ettertid er det iNyheter som får hovedtyngden av kritikken, mens Finansavisen i større grad behandles som en «videreformidler».

Det er en problematisk rabatt i ansvar: Å referere et ekstraordinært, skadepotensielt påstandskompleks (selvmordsforsøk og «hemmelig avtale») er ikke en nøytral handling. Det utvider rekkevidden – og risikoen.

Riksnytts vurdering: Dette er presseetikkens røde sone 1) Selvmord skal håndteres med særskilt varsomhet I norsk presseetikk finnes det få temaer med strengere krav til skadebegrensning enn selvmord og selvmordsforsøk. Når en redaksjon går ut med en slik påstand uten dokumentasjon leserne kan kontrollere – og med samtidig avvisning fra den nærmeste, identifiserbare kilden (advokaten) – beveger man seg over i det som i praksis blir potensielt helseskadelig publisering, fake news og konspirasjonsteorier.

Dette handler ikke om «snillisme». Det handler om risiko: for den omtalte, for pårørende – og for publikum som sitter igjen med en fortelling der dramatikk trumfer presisjon.

2) «Bunnsolid kilde» er ikke en sjekk – det er et krav om mer kontroll. Når premisset er anonymt og alvorlig, må kildekritikken opp – ikke ned. iNyheter har i praksis bedt leseren om å akseptere at en anonym kilde trumfer både advokatens avvisning og den grunnleggende presseetiske terskelen. Det er motsatt av god metode: Jo mer inngripende påstand, jo mer robust dokumentasjon og jo strengere intern kontroll.

3) «Avtale»-påstanden undergraver tillit – uten belegg NRs avvisning er tydelig. Når dette likevel bygges ut til et narrativ om «cover-up», flyttes saken fra journalistikk til kampretorikk: Man antyder at redaktørstyrte medier driver koordinert hemmelighold – uten at man dokumenterer det. Dette er tillitseroderende på en måte som treffer bredere enn Jagland-saken: Det smitter over på publikums forståelse av hvordan presseetikk faktisk fungerer.

Lurås, Resett-arven – og hvorfor historikken er relevant (men ikke et frikort) Helge Lurås’ forhistorie som Resett-redaktør er godt dokumentert: Han fikk sparken som redaktør i Resett i 2022. Norsk Redaktørforening har også tidligere avslått medlemskap, blant annet med begrunnelser knyttet til gjentatte brudd på presseetiske intensjoner. Resett ble dessuten ofte plassert i kategorien «høyreorienterte alternative medier» i mediedebatten, og ble gjenstand for omfattende kritikk for retorikk og kommentarfeltkultur – blant annet beskrevet som preget av «ekstreme anti-islamske holdninger» i kommentarfeltet av Dagbladet har tidligere omtalt PFU-klage knyttet til påstander om muslimhets. Men: Historikk kan forklare et mønster – den kan imidlertid ikke erstatte konkret dokumentasjon i en enkeltpublisering. Det som feller iNyheter her, er ikke «hvem de er». Det er hva de gjorde: å publisere en ekstremt alvorlig påstand om selvmord, med utilstrekkelig verifisering, og samtidig fyre opp under en «hemmelig avtale»-fortelling som sentrale aktører avviser. Jarle Aabø: Rolleblanding og troverdighet iNyheters journalist Jarle Aabø omtales i PFU-sammenheng som kommunikasjonsrådgiver, og han har tidligere vært involvert i PFU-prosess.

Riksnytts poeng er ikke å stemple personer med politiske merkelapper. Poenget er mer grunnleggende: Når en sak er så sensitiv, må redaksjonen være ekstra robust mot rolleblanding, kampmodus og bekreftelsesbias. Det finnes ingen «aktivist-unntaksklausul» i presseetikken. Konk

Riksnytt tar sterk avstand Riksnytt tar sterk avstand fra publiseringsvalget til iNyheter i Jagland-saken – og vi mener ansvarlig redaktør Helge Lurås har sviktet det mest grunnleggende kravet i pressen: å minimere skade når faktagrunnlaget er usikkert og skadepotensialet er enormt. At Finansavisen kunne gi oppslaget ytterligere rekkevidde ved å referere iNyheter, uten å møte tilsvarende tyngde av kritikk, reiser samtidig et ubehagelig spørsmål: Har vi fått en praksis der «videreformidling» brukes som ansvarsfraskrivelse?

Faktaboks: Dette vet vi (per fredag 27. februar 2026) Jagland er innlagt på sykehus, bekreftet av advokat Anders Brosveet. iNyheter og Finansavisen skrev at det var et selvmordsforsøk; advokaten avviste dette. Påstanden om «avtale» mellom NR/redaktører og advokat er avvist av Norsk Redaktørforening.

Kilde: Inyheter, VG, Norsk Redaktørforening, Finansavisen, Dagbladet og presse.no